Psykologi eller ånder?

Hvor går grensen mellom det psykiske område og urene ånders virksomhet?

Vanlige ytterligheter

Det finnes to ytterligheter i synet på dette:

1: Alt er demonisk/urene ånder:

Det er noen som synes å tro at alt som vi ikke forstår, skyldes at ånder er på ferde. Det å høre stemmer, angst uten kjent årsak, ulike fobier, lyder, skygger, lys, kulde, varme o.l. blir lett forbundet med overnaturlig påvirkning. Alt et menneske gjør eller opplever uten å forstå det, kan bli stemplet som åndelige fenomen. De kan gå så langt som å snakke om "røykdemoner, sexdemoner, matdemoner" osv. når folk har problemer med å ha kontroll på sin adferd.

2: Alt er psykisk:

Den andre ytterligheten er de som fornekter alt som kalles urene ånder og demoner. Mange sjelesørgere innen den Norske kirke har dette synet. De mener at alt kan forklares psykologisk. Selv om en person møter skikkelser eller hører stemmer som forteller ting de ellers ikke kan ha fått vite på naturlig vis, vil de ikke innrømme at det kan være et åndelig fenomen.

Mitt syn på sammenhengen

Jeg tror ikke det er et enten eller - jeg tror det er en sammenheng mellom ånder og psykiske mekanismer. Jeg ser på det slik at psykiske problemer og tankemønstre kan bli ei "dør" eller en "innfallsport" for urene ånders påvirkning, og omvendt: Befatning med urene ånder påfører mennesker psykiske problemer.

Så vi har Bibelsk dekning for å si at vi har engler som hjelpere! (Se egen artikkel om engler )

Jeg tror at urene ånder benytter seg av psykiske problemer til å plage folk mer enn det psykiske problemet normalt skulle tilsi.

Ett eksempel kan være at folk som hører stemmer, hører stygge stemmer som ber dem gjøre destruktive ting. Psykologisk sett kan "stemmen" f.eks. skyldes dårlig selvbilde eller skyldfølelse som gir seg utslag i at de vil utføre "selvstraff" eller "soning". Det åndelige er at Satan vil "stjele, myrde og ødelegge", og han forsterker disse reaksjonene til destruktive angrep som kan føre til selvskading eller selvmord. De vonde sirklene i de psykiske mekanismene forsterkes av åndsmaktene.

Jak.3.15: "Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk"

Bibelens ord for "sjel" er "psykje". Det psykiske kan altså bli påvirket av det demoniske.

Ansvarsfraskrivelse

Jeg skal være den første til å innrømme at mange har lett for å skylde på Satan og åndsmakter når de ikke kan forstå at kilden er i dem selv. Det er så lett å benytte Paulus sin "unnskyldning" i Rom.7:

Rom 7, 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 

Og så setter man likhetstegn mellom "synden" og "Satan". Romerbrevet 7 er vanskelig å forstå, men jeg tror ikke det sier at vi kan fraskrive oss ansvaret for "synden som bor i oss". Og Paulus sier da heller ikke at dette handler om noe overnaturlig! Vår tendens til å gjøre feil er ofte 100% psykologisk forståelig!

Det oppleves så merkelige å gjøre ting man egentlig ikke "vil". Det er som om det ikke kommer fra en selv. Dypere forståelse av psykologiske sammenhenger kunne sikkert forklart mye av slik "uønsket" atferd. Problemet er bare at den som sliter med dette ikke ser at det er sin egen "vilje" å gjøre slik. Og før man forstår sammenhengen, er det vanskelig å akseptere at det er "sitt eget". Da er ånder lett å ty til for å fraskrive seg "eierskap". Så her skal jeg innrømme at kristne har stemplet enkelte psykiske ting som urene ånder, og det beklager jeg! Men som sagt tror jeg ofte åndsmakter foresterker slike mekanismer.

Når det er sagt, så må jeg også si at psykologien og psykiatrien kan ta ansvaret fra folk ved å forklare dem at deres atferd skyldes ting de har opplevd - og på den måten "unnskylde" uønsket atferd! At de "gjemmer seg bak en diagnose". "Deterministisk" tankegang. Det er ikke noe bedre enn å skylde på ånder! Folk som er "preget" må selv ta ansvar for sine handlinger - uten at de dermed skal føle "skyld".

Selvforskyldte onde sirkler

Noen begynner å gruble på om ting de ikke forstår kan være noe overnaturlig, at det er ånder, eller at de har "evner". Så begynner de å fokusere på sine opplevelser og søke etter mening eller sammenheng.

En slik fokus er en slags "tro". Det viser at de tror at åndsmakter kan gjøre slike ting. På den måten inviterer de dem, og det blir som de tror! Psykologisk sett kan opplevelsene bli frambragt av forventning om at det skal skje. Som når folk i hypnose blir berørt av en isbit - og blir fortalt at det er en varm gjenstand - så kan de få brannsår! Alle slags nerve- og sanse-forstyrrelser kan oppstå fra slike "forventninger" - bevisste eller ubevisste.

Drømmer kan gi oss et gløtt inn i dette. De er oftest bare underbevssthetens bearbeidelse av minner, ønsker, frykt og undring.  Det hender at Gud taler gjennom drømmer, men da er disse drømmene så tydelige og annerledes at det er ingen tvil. Hvis man skal begynne å tolke "vanlige" drømmer som "åpenbaring" fra en åndelig verden, går man inn i samme fella!

Det blir en åpen dør for åndene til å benytte dette mennesket til å hente energi fra det - jeg kaller det "vampyrer". Til gjengjeld gir åndene spenning og "evner" for den energien de henter. Og "offeret" er kommet inn i en ond sirkel. 

Mange alternative behandlere og klarsynte har gått i denne fella! De benytter "hjelpere" som de har solgt sjela si til - uten å skjønne det selv! Det er påfallende hvor mange av disse som sliter med psykiske problemer som angst og depresjon.  Det er et godt eksempel på at urene ånder og det psykiske griper inn i hverandre. (PS! Jeg sier ikke at dette gjelder alle!)

Dobbel jobbing.

Det vi må gjøre, er å drive bort de urene åndene, og "stenge døra". 

Meget forenklet kan jeg si, ut fra erfaring, at det som er åndelige plager slipper taket når vi ber det forsvinne i Jesus navn. Forberedelse i bønn og faste kan være nødvendig. Det som ikke slipper taket ved forbønn, er mest sannsynlig psykisk - eller at det er psykiske ting som holder det tilbake..

Noen ganger kan det hele løse seg bare ved å be vekk de åndelige plagene.
Andre ganger kan det være nok å ta tak i de psykiske mekanismene og bearbeide dem.
Eller man kan gjøre begge deler - det er det sikreste!

For å hindre at de åndelige plagene kommer tilbake, må det også jobbes med å finne den psykiske årsaken, eller "døra" de benyttet for å plage dette mennesket. Denne delen av jobben kan handle om:

• Fylle seg med Jesus og Guds ord, beskytte seg med Jesus blod og Guds fulle rustning
• Snakke ut om opplevelser som preger vårt tanke- og følelsesliv
• Hjelpe folk til å kvitte seg med bitterhet og hat ved å tilgi og ta ansvar for eget liv
• Bearbeide skyld, skam, selvforakt, lavt selvbilde
• Bryte usunne vaner og innføre gode vaner med mat, søvn, hygiene og mosjon
• Bryte kontakt med usunne venner eller miljøer, få gode venner og trygge miljø

Besatt eller plaget?

En troende har Jesus i hjertet, og kan ikke være besatt. Men troende kan være plaget. Selv om man er plaget av åndsmakter, betyr ikke det at man er frafallen og vil gå fortapt. Tror man på Jesus som sin frelser, er man frelst - enten man plages av åndsmakter eller av psykiske plager.

På grunn av personvern ber jeg om forståelse for at jeg ikke oppgir konkrete opplevelser her. Men jeg vet at demoner både kan besette og plage folk i Norge.

Trenger du hjelp?

Hvis du er plaget, eller kjenner noen som er det, så ta kontakt med kristne som har innsikt i dette. Det er ikke alltid enkelt å finne noen, for mange er enten i den ene grøfta, eller den andre. Og da blir man ikke hjulpet! Både det psykiske og det åndelige må tas på alvor!

Husk også at noen kan være så plaget at de trenger medisiner for i det hele tatt å kunne jobbe med plagene sine. Da må man ha kontakt med psykiater, og det kan man få ved å be sin primærlege om hjelp.

Du kan også skrive til meg, se e-post-adresse nedenfor!

Send meg mail på: post@trosvitne.no

Først utgitt 30.09.07
Sist redigert: 24.08.11

Tilbake til oversikten