DepresjonDe fleste er deprimerte av og til. Som regel går det over av seg selv, og det er helt ufarlig.Depresjon er også en vanlig, nødvendig og ufarlig del av en sunn sorgprosess. (Klikk linken og les egen artikkel om sorg, for sorg og depresjon går oftest hånd i hånd) Fanget i omstendigheterMens jeg vil si at sorg handler om reaksjoner på tap, så handler depresjon i tillegg om å føle seg fanget i omstendigheter. Og hvis man føler seg "varig" fanget og ikke ser noen utvei, slik at gleden over livet blir borte, da er man kommet inn i en usunn depresjon som man trenger å gjøre noe med.Det er mange omstendigheter som kan gjøre at vi føler oss fanget - at vi ikke ser noen utvei. Det kan være fysiske eller psykiske lidelser, langvarig og livstruende sykdom, tap av ektefelle, barn, foreldre eller venner - ved død, skilsmisse, flytting eller svik. Det kan være arbeidsledighet, ufrivillig ensomhet, dårlig økonomi, tunge forpliktelser. Eller ting man har gjort og angrer på, men som er ugjenkallelig. I det hele tatt omstendigheter man ikke kan påvirke eller forandre, og som gjør livet vanskelig. Dette blir så stort at det blir vanskelig å glede seg over livet. Situasjonen er gledesløs, og man gleder seg ikke til framtiden. Nåtiden er mørk og framtiden tenner intet håp. Sett ord på det!Det første man må gjøre er å sette ord på de faktiske omstendighetene. Hva er det som hindrer meg til hva, og som gjør at jeg føler det slik. Gjør det til "ditt". "Slik har jeg det fordi....."Det er meningsløst!Ikke søk etter en "mening" bak. Hvis du tror at Gud ønsket dette, blir du bitter på Gud. (Jak.1.12-18) Denne verden ligger i det onde, og Gud har i sin kjærlighet gitt menneskene en fri vilje. Frihet til å gjøre etter hans vilje, eller mot den! Og Gud griper ikke inn for å stoppe alle som gjør imot hans vilje (Matt.13.26-) - da måtte han jo ta den frie viljen fra oss alle! Resultatet blir at det går ut over både "skyldige" og "uskyldige". Gud har ikke noe mening med at det skulle bli slik! Så begynn med å "frikjenn Gud", hvis du skjønner.Salme 103.10: Han gjør ikke med oss etter våre synder,
og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. En annen sak er at Gud kan vende alt til det gode for den som elsker ham. Men det betyr ikke at det var hans vilje at det ble slik. Tilgi!Slutt å fokuser på hvem som er skyld i dette. Det kan være begått mange feil av mange, som til sammen skapte denne situasjonen. Men hvis man fokuserer på skyld, finner man aldri noen løsning. Det spiller ingen rolle om vi peker ut syndebukker, oss selv eller andre - situasjonen forblir den samme!Jeg har en egen artikkel om tilgivelse. Kort sagt må du sette deg selv i frihet ved å tilgi deg selv og andre. Bitterhet og hat løser ingen ting. Det bare formørker ditt sinn og øker depresjonen. Det å se at tilgivelse er å ta makten fra de som har behandlet deg urett, er en viktig nøkkel for å bryte depresjonens makt! Det er mulig noen trenger å bli stilt til rette for sin ugjerning ved anmeldelse eller en konfrontasjon. Men å gå å bære på bitterhet og anklage ødelegger deg selv, og er ikke verdt strevet - for det skaper ingen ting! Hebr. 12.15: "Se til at det ikke er noen
som lar Guds nåde gå fra seg!
La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den." Husk også at du kan ha tilgitt en person selv om du setter ord på hva denne personen har påført deg av ubehag. Dette sier jeg ut fra erfaring med folk som ikke tør snakke fordi de ikke vil anklage eller fordømme andre. Det går an å sette ord på det du har opplevd uten at det betyr at du anklager og er bitter! ForsoningÅ forsone seg med en situasjon er ikke det samme som å "godta" den. Du sier ikke at dette er "godt". Men du må innse at slik er det og slik kommer det til å bli. Det betyr at du må slutte å kjempe mot det. Slutte å bruke krefter på det umulige.Slipp "årsaken" til depresjonen!Du har sikkert god grunn til å synes at din situasjon er håpløs. For du lever i omstendigheter som absolutt er til å grine av! Men hva hjelper det? Gråt det ut og legg det bak deg! Å stadig snakke om sin håpløse situasjon er en holdning som skyver andre mennesker vekk! Uten å ville det skaper man en følelse av hjelpeløshet og dermed skyld hos de man beklager seg til, for de kan heller ikke forandre omstendighetene.Du kan også kalle det å komme seg ut av "offerrollen". Slutte å se på seg selv som et lidende offer, men som en person som tar kontroll over situasjonen og gjøre noe med den. Bli hode i stedet for hale! Kampen mot det umuligeDen vanskeligste bøygen for å komme ut av depresjon, er ofte at grunnen til mismotet er der fortsatt. Du ønsker så gjerne at ting og omstendigheter skal forandre seg slik at grunnen til depresjonen skal forsvinne! Du klarer ikke tanken på å være glad, slik omstendighetene er. Og når det ikke skjer forandring, sitter du fast!Det virker som den deprimerte tror at depresjonen i seg selv skal tvinge omstendighetene til å forandre seg. Man er kanskje redd for at dersom man slutter å være deprimert, så er sjansene mindre for at omstendighetene skal forandre seg. Tro meg: De kommer ikke til å forandre seg uansett om du graver deg ned i depresjon resten av livet! Noen synes kanskje også et det er "uanstendig" å bli glad igjen etter det som har skjedd. Man føler seg på en måte "forpliktet" til å gå med sorg og depresjon. Kanskje fordi man gjorde en feil. Så har du valget:
1.Tess.5.18: takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. Du bør finne en person du kan snakke ut med om dette. En person som forstår depresjonens mekanismer og som kan hjelpe deg til å tenke rett! En venn, legen, en sjelesørger elle psykolog. Nytter det å be?Det er mulig å be til Gud at han skal tale til mennesker om forandring og omvendelse. Gud kan også forandre på andre ting. Så bønn kan øke sjansene. Men Gud tvinger ingen.Veldig ofte henger folk fast i urealistiske forventninger som bare binder dem fast i en vond sirkel, som er: bønn med forventning - og påfølgende skuffelse. Man må være villig til å slippe ting for å komme fri! Ofte skal man rett og slett legge det i Herrens hender og så slutte å be og tenke på det! Gud er ikke glemsom. Se framover!Det er sikkert sant at omstendighetene fortsatt er ubehagelige og til å grine av. Men når du skjønner at du bare plager deg selv ved å fokusere på dem, vil du snart forstå at det eneste du kan gjøre er å se framover! Ikke fokuser på det umulige, men finn mulighetene! Finn løsninger og ting du kan i stedet for å sørge over det du ikke kan. Se hva andre i din situasjon har gjort. Se hva du kan få til på tross av omstendighetene!Jer.29.11: For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren,
fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Ta ansvar for eget livDet kommer ingen og fjerner de ubehagelige omstendighetene du lever i! Du kan håpe det, ønske det, kreve det - men det skjer ikke! Du må ta ansvar for ditt eget liv og gjøre noe med det selv!Husk at ansvar er ikke det samme som "skyld". Det hjelper ikke å peke på hvem som var skyld i at det ble slik. Det eneste som er sikkert, er at det er ditt eget ansvar å gjøre noe med det for å komme deg videre i livet! Mange deprimerte lever i en apatisk og urealistisk venting på at noe eller noen skal komme og fri dem ut fra dette. Den du venter på er bare deg selv! Du selv er den eneste du kan stole på vil gjøre noe! Det er klart at du trenger Herrens kraft for å klare det, men ikke sett din lit til mennesker eller tro at Gud bare fikser ting uten at du må ta tak i det selv. Egen erfaringSelv er jeg amputert. Jeg mangler høyre arm. Men verre enn å mangle ei hand, er at jeg har konstante smerter med påfølgende hodepine, konsentrasjonsvansker, søvnvansker og tilsvarende nedsatt yteevne. Det endte med 100% uføretrygd. Så jeg har virkelig grunn til å synes synd på meg selv! Og av og til gjør jeg det! Og når andre uønskede omstendigheter dukker opp i tillegg, går jeg lett i hengemyra!Så når jeg skriver dette, er det ut fra egen erfaring. Jeg har kjempet mot depresjonens hengemyr i mange år, og går meg fortsatt ut i den når jeg møter nye skuffelser. Men denne måten å tenke på hjelper meg opp av myra gang på gang. Prøv det du også! Ikke vent at andre skal gjøre noe. Gjør noe selv! I tillegg har jeg erfaring med flere som har kontaktet meg og kommet fri ved å innse at det er ingen løsning i å gruble over fortida eller uønskede omstendigheter. Man må bryte slike negative tankeblokkeringer og tenke muligheter for framtida. Til dette kan man benytte "kognitiv terapi" - men det er et annet tema. Skriv for eksempel til oss! post@trosvitne.no Først lagt ut: 12.03.11 Sist redigert: 21.10.11 |