ForsoningI min artikkel om sorg har jeg et punkt om forsoning. Jeg føler behov for å uttrykke det litt dypere, for man kan trenge å forsone seg med ting, selv om man ikke erfarer å være i sorg.Kan ikke godta!Ofte i livet opplever vi å stå i en situasjon som vi ikke liker. Vi skulle gjerne sett at ting var annerledes! Men det står ikke i vår makt å forandre på det. Andre kan heller ikke gjøre noe med det - eller vil ikke.For min del gjelder det først og fremst smertene etter at jeg mistet armen i en ulykke i 1986. I dag, når jeg begynner å skrive dette, er det på dagen 26 år siden jeg mistet armen. Jeg er 100% uføretrygdet på grunn av smertene, og følgene de har, med konsentrasjonsvansker, søvnvansker, mangler overskudd osv. Det er klart jeg synes ikke dette er ønskelig! Men jeg kan ikke gjøre noe med det! Jeg har da valget mellom å synes synd på meg selv, bruke tid og krefter på å fly rundt til alle slags behandlere (som jeg forståelig nok gjorde en tid), eller skulle jeg velge å bli deprimert? Ingen kunne i tilfelle si at jeg ikke hadde grunn til å være deprimert! Alle ville forstått det! Eller finnes det en annen løsning? For meg ble den løsningen Å FORSONE MEG med smertene og de følgene de har. Psykologen som fikk bakoversveis!I mange år var jeg aktiv i Norges Handikapp Forbund (NHF) i Landsforeningen For Amputerte (LFA).På et kurs var det en psykolog som skulle holde foredrag om det å godta eller akseptere sitt handikapp. Og han spurte meg: "Sigbjørn. Hvis jeg ba deg om å godta ditt handikapp, hva ville du svare da?" "Da blir jeg forbanna!" sa jeg. Jeg så at han rykket baklengs og hevet øyenbrynene: "Jasså, det var einteressant." (korrekt, psykologisk, diplomatisk raksjon, vet du.) "Jeg har ikke godtatt mitt handikapp, men jeg har forsonet meg med det!" "Kan du si litt mer hva du legger i det ordet?" "Jo, jeg kan ikke si at det er godt å ha smerter 24 timer i døgnet 360 dager i året. Det blir løgn. Men jeg har sluttet å bruke krefter på det! Jeg har sluttet å kjempe med det umulige Jeg har sluttet å fokusere på det jeg ikke kan - men heller på det jeg fortsatt kan!" "Jasså - så du kaller det å forsone seg med det. Hvor har du fått det ordet fra?" "Jo, det står i Bibelen! Gud har forsonet seg med oss ved at han elsker oss på tross av at vi ikke er perfekte. På samme måte har jeg forsonet meg med mitt handikapp." "Kan jeg få lov å bruke det ordet for mine sykepleierstudenter?" "Ja, det som står i Bibelen er gratis for alle!" Han innrømmet at ordet "godta" ikke er helt bra. Heller ikke "akseptere". For jeg synes ikke det er rett å si at jeg har aksept for mine smerter. Men ordet forsoning passet bra for meg! Ikke bruk krefter på det umuligeEn person som ikke er musikalsk, som ikke har gehør, bør ikke satse på å bli musiker. Det hjelper ikke at han går skoler, eller gråter og fortviler over at han ikke er musikalsk. Han blir ikke mer musikalsk av den grunn! Han blir bare mer og mer fokusert på det han ikke kan, føler seg stadig mislykket, og blir mer og mer deprimert.En slik persom ville gjort livet mye lettere for seg ved å sate på noe annet! Slutte å fortvile over at han ikke synger rent. Bare innse at slik er det, ikke noe mer å gjøre med! Det eneste du oppnår ved å bruke tid og krefter på det umulige, er at du sløser med din tid og dine krefter. I tillegg vil du lett bli nedstemt, deprimert og få dårlig selvbilde! Det er bortkastet energi! Vær realistisk på muligheteneJeg sier ikke at du skal gi opp alle utfordringer i livet. Mange ganger kan vi komme langt med litt stahet og pågangsmot - men da må det ligge realistiske muligheter i utfordringene! For å kunne forsone seg med visse omstendigheter, må man kanskje ha utfordret dem litt, slik at man har skjønt at dette er "stengt"!Mange synes det er utrolig at jeg kan snekkere, bruke motorsag, skifte pillarer under hytta, reparere bil osv. med bare ei hand. Bare se på programmene i TV hvor handikappede folk blir utfordret. Eller på Paralympics. Jeg pleier å si at begrensningene sitter ikke i kroppen, men i hodet! For meg er det ikke de fysiske utfordringene som er problemet, men smertene og følgene av dem. Jeg har måttet forsone meg med at jeg ikke har så stor arbeidskapasitet som før. At jeg ikke er i fast jobb. Det tok meg 6 år med prøving og feiling før jeg måtte innse at jeg ikke kunne gå i fast jobb. Og etter det tok det en tid før jeg klarte å forsone meg med min identitet som "ufør" og ikke ha et yrke. Så ikke gi opp før du har prøvd! Men vær realistisk. Finn dine grenser, og når de er funnet, må du stikke fingeren i jorda og innse at: "der går grensa!" Og så må du slutte å bruke krefter på dette. Forson deg med at slik er det! Forhold deg til dine begrensninger uten å beklage deg, føle deg lat, mislykket eller uverdig. Kognitiv terapiPsykologer har ikke lenger så mye fokus på å snakke i det vide og brede om hva som har skjedd i fortiden. Det hjelper oss til bedre å forstå oss selv og andre, men vi som har opplevd tøffe ting vet at det ikke er nok. Det er ikke nok å fokusere på alt det uøskede som skjedde før. Det gir liksom ingen energi til å komme videre!Derfor har kognitiv terapi stadig blitt viktigere i arbeidet med å komme seg ut av depresjon og komme seg videre i livet. Kognitiv terapi bygger på den teorien at: "Enhver følelse har sin rot i en tanke" Ingen klarer å forandre sine følelser med bare viljen. Er du trist, så er du trist! Men ut fra kunnskapen om at en følelse er et resultat av en tanke, kan vi ta tak i måten vi tenker på, og bestemme oss for å tenke annerledes. For selv om følelsen ikke kan styres av viljen, så kan tankene det. Dermed kan vi justere vårt følelsesliv ved å bevisstgjøre oss måten vi tenker på! Ut av offer-rollen!Man snakker om å "gå ut av offer-rollen". Slutte å se på seg selv som et "offer" for omstendigheter, selv om man kunna ha grunn til det. Å skylde på andre og synes synd på seg selv løser ingen ting. Man må innse at man må ta ansvar for sitt eget liv, og selv ta initiativ til å komme videre.Det er forskjell på skyld og ansvar. Vi kan legge skylda på oss selv, andre og på omstendigheter. Men det løser ingen ting! Det er mulig noen må konfronteres, kanskje anmeldes - men det som skjedde har uansett skjedd! Løsningen ligger ikke i å fordele slyld. Du må kanskje jobbe med din egen skam og skyldfølelse også. Ikke hopp over det! Men løsningen ligger i at du tar ansar for ditt eget liv! Det er du selv som må gjøre noe for å komme deg videre i livet! Ikke la andre ødelegge ditt liv ved å sitte som et offer! Har de ikke ødelagt nok i ditt liv om du ikke skal la dem binde deg i offer-rollen?! Eller hva oppnår du ved å fordømme deg selv? Det å se på seg selv som et "offer" for omstendigheter kan være forståelig. Og mange synes de oppnår store fordeler ved at andre synes synd på dem! De får oppmerksomhet, medlidenhet, forståelse og hjelp til ting de kunne klart selv. De benytter sin situasjon til å utnytte andre. Problemet er bare at folk merker dette. Og de som på denne måten brukes sin "offer-rolle" til å tiltrekke seg opppmerksomhet og oppnå fordeler ved det, blir til slutt ensomme fordi folk trekker seg unna dem. Men mennesker som har forsonet seg med sitt liv, blir akseptert. De kan godt si fra om sine begrensninger uten å bli oppfattet som lat eller at de vil utnytte andre. Folk respekterer at vi har våre begrensninger. Og om folk ikke forstår - hva gjør vel det? Det vi ikke kan, det kan vi ikke uansett! Gi slipp!På samme måte gjelder det de som f.eks. har mistet noen av sine kjære, opplevd skilsmisse eller mista jobben. Klart man sørger over det en viss tid - det er naturlig, men etter hvert må man komme videre i livet og ikke fortsette å dvele ved det som skjedde.Det å henge fast ved ting som har skjedd, er ofte det største hinder for å komme videre! Man trygler liksom om at fortiden må komme tilbake - slik det var før det sørgelige skjedde. På den måten klynger man seg til det umulige og hindrer seg selv fra å komme videre i livet og gripe en ny framtid! Det er kanskje en naturlig fase i sorgarbeidet, men man kan ikke bli sittende fast i den "gjørma!" Forsoning er som sagt å slutte å kjempe mot det umulige. Slippe taket i sorgen. Se framover og fokuser på mulighetene i stedet for å bruke tid og krefter på umulighetene. Hva om?....Men hva om det en dag kommer en medisin mot fantomsmerter? Hva om jeg en dag skulle bli helbredet? Hva om den vennen jeg en dag mistet kommer tilbake? Hva om de som anklaget meg en dag innser at de tok feil?Ja, da får det komme som en positiv overraskalse. Inntil da må du bare innstille deg på at det aldri kommer til å skje! Lykke til! Først lagt ut: 10.01.12 Sist redigert: 11.01.12 |