Kol.2.14: Gjeldsbrevet mot oss slettet han,
det som var skrevet med lovbud;
han tok det bort fra oss da han naglet det til korset

Gjelder loven fortsatt? (Utfyllende versjon)

(Denne artikkelen hører sammen med Hjertekristendom, og er en utdypning om friheten fra loven)
(Hvis du heller vil lese en kortere versjon om dette tema, så klikk her!)

Jesu ord

Matt.5.17-18: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene!
Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere:
Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå
– før alt er skjedd.

Joh.19.30: Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!»
Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.

Loven skulle ikke forgå før alt var skjedd! DA skulle loven forgå! Når Jesus sier "Det er fullbrakt" sier han: "alt er skjedd!" Jesus hadde oppfylt loven til minste tøddel! Guds krav var oppfylt! Dermed "forgikk" loven.
Og hvorfor kan jeg trekke denne konklusjon? Fordi Paulus sier:

Ef.2.14-15: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. (uthevelse gjort av meg)

Hvis du leser paralellen til Matt.5.17 i Lukas, står det slik:

Luk.16.16-17: Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes.
Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og alle trenger seg inn i det med makt.
Før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel i loven faller bort.

Jesus sier her at lovens tid er over og erstattet med evengeliet om Guds rike.
Som vi skal se senere i artikkelen, er det ikke loven som er død, men vi er døde for loven.

Vitnesbyrdets bevis

Etter å ha sett mennesker som er bundet i frykt og angst bli satt i frihet ved å kvitte seg med et bilde av Gud som en sint, krevende og dømmende Gud, til en kjærlig og tilgivende Far, har jeg skjønt at lovens surdeig må renses ut og erstattes med kjærlighetens og nådens tilgivende legedom:

1.Joh.4.18: I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.
For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.

Det er denne frykten for straff som loven er bærer av som står i veien for kjærligheten. Tanken om velsignelse ved lydighet og forbannelse ved ulydighet er grunnlaget for frykt for straff. Derfor må loven bort for at kjærligheten skal få gjøre sin helbredende virkning.

Esek.36.26: Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere.
Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden.

OBS! Alle uthevinger i skriftstedene er gjort av meg!

Et liv i Ånden, ikke i kjødet!

Folks første reaksjon på budskapet om at vi er løst fra loven, er ofte: "Kan dere bare lyve og stjele og hore da?" Det røper en grunnleggende mangel på  forståelse for saken. Et liv i frihet fra loven er ikke et liv etter kjødet. 

Rom.6.15: "Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!"

Gal.5.1: Til frihet har Kristus frigjort oss.
Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.

v.13: Dere, søsken, er kalt til frihet.
La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet

v.14: For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.

v.16: Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.

 v.18: Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven.

Det er ikke loven som skal redde oss fra begjæret i vår syndige natur, men et liv i Ånden!  Et liv i Ånden er så preget av kjærlighet til Gud og medmennesker at man drives av en trang til å gjøre Guds vilje! 

Veien for å komme inn i dette livet er ikke å bli formanet av bud og regler, men å bli oppglødet av kjærligheten! Et liv styrt av loven er et liv der man stoler på egen kraft, uavhengig av Gud! "Jeg er ikke verre enn andre!"
Et liv i Ånden er et liv avhengig av Guds kraft!

Ingen "ny lære"

I dag er det vel Åge Åleskjær som er mest kjent for å forkynne frihet fra loven i Norge. Bøkene "Hellig og feilfri for Gud" (1980) og "Fullstendig frihet" (2004) forklarer dette. Og boka "Respons" handler om hvordan vi skal leve et ansvarlig liv. Vi vet at også Yonggi Cho står for dette, og forkynte det da han var i Sarons Dal i 1981.

Den første jeg har hørt om som gikk ut med dette budskapet, er Watchman Nee i boka "Det normale kristenliv" som ble skrevet ca i 1970. Der skriver han i et avsnitt med kommentarer til Rom.7
(s.124) "Problemet er altså at vi ikke har noen forståelse av å ha blitt utfridd fra loven"
(s.128) "Loven avgår ikke ved døden. Det er jeg som dør, og ved døden blir jeg fri fra loven."

Les boka selv og se hvordan han utdyper denne læren allerede i 1970, og han siterer at han lærte dette allerede i 1923!  Romerne 7 beskriver ikke et "normalt" kristenliv, sier han - det beskriver en jøde som strever med å holde loven. Selv om vi kjenner oss igjen, er løsningen å finne i kap.8, ikke i loven!
(s.132): "Den dagen jeg ble frigjort fra loven, opplevde jeg nesten himmelen på jorden."

Så dette er ikke noe nytt, eller noe jeg har funnet på - dette er en lære veldig mange står for, og som har vært kjent lenge.  Denne artikkelen er alt for kort til å utdype emnet helt. Skaff deg disse bøkene og les dem!

Vedtaket på apostelmøtet i Jerusalem

Spørsmålet om hvorvidt hedningene (dvs. ikke-jøder) skulle holde loven var tidlig debattert, vi leser :

Ap.gj.15.5: Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet:
"De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven."

Paulus og Barnabas var i Jerusalem for å drøfte dette med apostlene og de eldste.
De ble enige om å sende ut et skriv til hedningene i Antiokia med følgende beslutning:

Ap.gj.15.28-29: "Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendigste ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!"

Nå vet vi at vedtaket om blod var relatert til avgudsdyrkelse, og har ingen relevans i dag. I 1.Kor.8 ser vi at Paulus for sin del ikke er redd for å spise kjøtt fra dyr som kan ha vært ofret til avgudene, men at han gjerne avstår fra det av hensyn til andre.

Temaet om frihet fra loven kommer opp igjen og igjen i Paulus sine brever, spesielt angående omskjærelse. Omskjærelsen og loven hører nøye sammen i hele denne debatten. Galeterbrevet og Kolosserbrevet har frihet fra loven som hovedtama. Og temaet er fortsatt under debatt, det har jeg tydelig fått erfare etter at jeg første gang la ut artikkelen om dette tema i 2007.

Et syn:

En gang (ca 1998) fikk jeg et syn. Det bestod av to bilder:

Først så jeg en innhegning med et høyt gjerde omkring. Inni der gikk det masse mennesker, og mange gikk langs gjerdet og søkte etter en åpning så de kunne komme seg ut - de følte seg innestengt. Midt i innhegningen var det en liten attraksjon. Noen samlet seg rundt den, men det syntes som de fleste hadde fokus på gjerdene.

Så skiftet bildet til en skare mennesker som søkte inn mot midten, mot en stor attraksjon som alle ønsket å holde seg nær til. Det var ikke noe gjerde omkring. Noen få vandret rundt i periferien, men de ble om sider trukket inn mot midten på grunn av attraksjonen.

Gud forklarte meg at dette var den gamle og den nye pakt. Den gamle pakt bygget på lover og bud som begrenset menneskenes gjerninger for å unngå synd og fordervelse.
Gal.3.23: Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart

Den nye pakt derimot bygger på kjærlighet og et hjerte som vil tjene Gud. Selv om det betyr frihet fra lovens bokstav, holdes det hele sammen av et ønske om å være nær Jesus, kjærlighetens kilde.
Gal.5.1: Til frihet har Kristus frigjort oss.
Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk. 

Lovens hensikt.

Men loven har fortsatt en hensikt på to måter:

Den skal vise oss (og de ufrelste) at vi bare kan glemme å prøve å leve opp til den. At ingen er "bra nok" for Gud i seg selv. Den viser oss at uten Jesus er vi syndere.  Watchman Nee sammenligner det med å legge fram en sekk med salt som veier 250 kilo, og forlange at noen skal bære den (s.132)

Rom.5.20: Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større.

Rom.10.3: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.

Gal.2.19a: Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud.

Den andre hensikten er at den inneholder mange gode råd og retningslinjer for et godt liv.

1.Tim. 1.8-9a: Men vi vet at loven er god så sant den brukes etter lovens hensikt. Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere

2.Tim. 3:16: Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd.

Det er vel ingen som trekker i tvil at de 10 bud er verd å ta på alvor. Den som gjør mot de ti bud synder! Men poenget er at budene må ikke være ytre tvang og trusler, men holdninger vi har i våre hjerter så vi ønsker å leve slik av egen fri vilje! For den som elsker sin neste vil vel ikke gjøre mot de ti bud?

Rom.13.8: Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre.
Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

Gal.5.14: For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.

Når Ånden taler til oss med irettesettelse og formaning, bruker han ofte skriftsteder, også fra GT.  Når vi leser GT må vi være åpne og ydmyke for at Ånden kan vise oss ting vi bør ta på alvor i våre liv. Da blir det ikke ytre krav, tvang eller trusler, men en indre overbevisning som blir en del av vårt hjerte, for å si det sånn. Det handler om å gå over fra ytre styring ved tvang og trusler, til en indre ledelse drevet av kjærlighet og takknemlighet.

Vi må forstå at Gud er en god Far som ønsker oss bare det beste! Hvis Han gir oss formaninger, er fordi han hater å se at vi skade oss selv. Og vi lyder Ham fordi vi tror at Han vil oss godt, ikke fordi vi er redd for at Han skal bli sint eler skuffet . Gud blir ikke sint eller skuffet - men Han synes det er vondt å se hvis vi gjør noe som blir negativt for oss eller andre - rett og slett fordi Han elsker oss og har medfølelse med oss

Tilbake til Abrahams kår:

Vi kan si at overgangen fra den Gamle til den Nye Pakt var dette:

I den Gamle Pakt var det ytre lover som motiverte med straff eller belønning.
I den Nye Pakt har vi et nytt hjerte som er en indre motivasjon, drevet av kjærlighet og takknemlighet!

Vi kan også si det slik, at den gamle pakt handler om hva jeg må gjøre for Gud i min egen kraft.
Mens den nye pakt handler om hva Gud har gjort for meg, et liv avhengig av Guds kraft!

Før syndefallet hadde menneskene bare tre bud:
1. Forvalte jorden (1.Mos.1.28)
2. ikke spise av kunnskapens tre (1.Mos.2.17)
3. leve i ektepar (1.Mos.2.24)

Etter syndefallet, fram til Moses, var det ingen flere lover, men mye vondskap og synd likevel. De trengte ingen lover for å forstå at disse handlingene var vonde og syndige. I denne tiden var det Abraham levde, og Bibelen kaller Abraham de troendes far. 

Rom 4, 16 Derfor fikk han løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde.
Da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for dem som har loven,
men også for dem som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, 

Allerede her ser vi at vi ikke regnes blant "dem som har loven", fordi vi har samme tro som Abraham.
Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde Gud, ikke fordi han holdt noen lov.

Da Gud ga loven på Sinai, var det for å hindre synd og forråtnelse. Men ingen ble frelst ved å holde den. 

Da Jesus kom, ville han føre menneskene tilbake til Abrahams kår, der tro er grunnlaget for frelse, og kjærlighet og nåde skulle være våre retningslinjer for livet. Han tok straffen for vår synd, ved at vi tar imot Ham i tro. En indre trang til å leve i kjærlighet til Gud og medmennesker skulle igjen være vår drivkraft - ikke frykt for straff eller ønske om belønning. Motivasjon ved straff og belønning kalles "lovens ånd". Vi kan også si at "lovens ånd" er å stole på vår egen kraft og evne til å leve - det er selvrettferdighet.

Og selv om noen henter sine "lover" fra det Nye Testamente: "Du skal - du skal ikke", så er det fortsatt lovens ånd, og like langt fra Guds vilje som er et liv i Ånden motivert av kjærlighet i hjertet - i avhengighet til Gud.

Kol 2, 16: Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker,
eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat. 

Likevel finnes det trossamfunn som har gjort sabbat til en stor sak i sin tro! 

Gal 2, 21: Jeg forkaster ikke Guds nåde.
For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. 

Gal.4.24-26: Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinaifjellet; hennes barn blir født til slaveri. Hagar er Sinaifjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor.

Paulus kjempet en desperat kamp for å forklare Kolosserne og Galaterne at de ikke skulle leve etter bud og regler. Og merk at han snakket til frelste mennesker. Han snakker om at de var  forhekset! Slik forhekselse eksisterer fortsatt i folk som hevder at vi fortsatt er underlagt loven eller lovens måte å tenke på, til å stole på egen kraft og ikke på Gud.

Gal.4.30: Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes!
For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.

Hva vil det si at vi skal jage ut slavekvinnen og hennes sønn? Les sammenhengen selv, og se at det betyr at loven og lovens ånd må jages ut av forkynnelsen! Lovens måten å tenke på er ikke sann kristendom!

En pakt, et testamente, avsluttes ved at den det gjelder dør. Jesu død oppfylte den gamle pakten, og førte til at den ble erstattet med en ny.

Heb.9.16-17: Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.

Den gamle pakt (loven) er opphevet

Nå finnes det også de som hevder at den gamle pakt fortsatt gjelder - at det er en evig pakt. Men Les:

Heb.8.13: Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet.
Og det som blir gammelt og foreldet, vil snart være borte.

Gal.3.25: Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.
Ef.2.15a: har han opphevet loven med dens bud og forskrifter.

I 3. Mos. står det om mange bud og forskrifter at de skal vær en evig pakt I 3.Mos.16.29-34 kan du lese om at både sabbatsbudet og budet om soning foran alteret skal være "en evig lov". Så hvis de skal begrunne det med at sabbatsbudet er evig, må de også stå for at soning ved alteret fortsatt gjelder! Men vi leser:

Heb.9.25-26: Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.

Så den nye pakt er ikke kommet som et tillegg til den gamle, men i stedet for! Juridisk er det slik at det testamente som er av nyeste dato gjelder, det opphever det av eldre dato. Den er ikke et tillegg, men en erstatning. Men husk at den Nye Pakt slår fast at pakten Gud hadde med Abraham, gjelder oss! Det er Sinai-pakten, loven, som er opphevet, og Abrahamspakten som er tatt inn i den Nye Pakt som er av nåde.

Ikke bare frelsen:

De fleste er enige i at vi er løst fra loven i den forstand at den ikke er et krav for å bli frelst. Men noen hevder at den fortsatt gjelder som Guds krav for våre liv, som middel til helliggjørelse. Dermed avfeier de hele debatten og sier at alle skriftsteder som taler om frihet fra loven kun gjelder frelsen, men at livet som kristen fortsatt må styres av loven - i vår egen kraft og evne til å prestere å holde den. Les følgende bibelvers:

Rom 7, 6: Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss.
Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven. 

Her er det ikke bare snakk om frelsen, men om å tjene Gud i det nye livet, livet i Ånden.

1.Kor.9.20-21: For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder.
For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven,
for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. 
For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov,
for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.

Her ser vi hvordan Paulus tenker. For jødenes skyld vil han ikke vekke anstøt, derfor forholder han seg til loven når han er sammen med dem, selv om han ikke er "under" den. Han snakker om hvordan han lever som en kristen - ikke om frelsen. Videre sier han at han ikke lever etter loven når han er sammen med ikke-jøder (vi er blant dem), men at han er bundet av Kristi lov, som er kjærlighet.

2 Kor 3, 6-8: han som gjorde oss til tjenere for en ny pakt,
som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. 
For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. 
Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens tjeneste. 
Likevel var den omgitt av en slik herlighet at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses;
så sterk var glansen på det, enda den tok slutt. 
Hvor mye større herlighet har da ikke Åndens tjeneste? 

Gal 2, 19: Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud.
Jeg er korsfestet med Kristus; 

Det er ikke loven som er død, men vi er døde for loven. Det er snakk om livet med Gud, ikke bare frelsen.
Og vi kan merke oss at den eneste del av loven som var hugget i stein, var de 10 bud!

Gal 3, 23: Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven,
innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 

Gal.3.25: Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren

Ef.2.15a: har han opphevet loven med dens bud og forskrifter.

Noen hevder at det bare er "forskriftene" og de jødiske skikkene vi er løst fra. Men her sier Paulus klart at både budene (inkludert de 10 bud hogd i stein) og forskriftene er opphevet! Det er ikke bare i forhold til frelsen at loven er opphevet, men også i forhold til livet som kristen. Den er erstattet av et liv i ånden, et nytt hjerte, av kjærligheten. Det er overgangen fra et liv der vi stoler på vår egen kraft til å lyde budene, til et liv styrt av kjærligheten til vår neste - som er motivert av takknemligheten for det Jesus gjorde for oss!

Friheten fra loven er egentlig så enkel at det blir vanskelig å forklare det! For Gud er det viktigst hva vi har i hjertet. At det vi gjør kommer fra en fri vilje! 

For ikke å bli misforstått må jeg gjenta at Loven og hele Bibelen er nyttig til lærdom! Når vi leser den, må vi være ydmyke for at Ånden kan gi oss innsikt og overbevisning i hjertet ut fra det vi leser. Slik som de ti bud. Men da blir det en overbevisning som kommer innenfra, noe ekte, av vår egen frie vilje - ikke noe vi bare lever etter fordi det er et krav. 

Matt.15.8: "Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.
De dyrker meg forgjeves, for det de lærer er menneskebud.

Kaos om definisjon

Et spørsmål jeg aldri har fått noe godt svar på, er: "Hvis ikke alle bud og forskrifter i loven gjelder fortsatt - hva er det da som gjelder? Hvem er det som setter kriteriene for hvilke bud og forskrifter vi skal holde oss til, hva som gjelder for oss, og hva som ikke gjelder?"

Så i stedet for å prøve å definere "loven" som et utdrag av loven etter mitt eget hode og forgodtbefinnende, velger jeg heller å si at vi er løst fra hele loven, men at Ånden bruker Skriften til formaning og rettledning. Kanskje er det dette mange andre mener også, uten å ha tenkt over det?

En ny trend

Gjennom nettsteder og mennesker jeg har truffet, tyder det på at en ny (?) trend er på gang i Norge. Felles er at de hevder at vi som kristne må leve etter Toraen (Mosebøkene). De snakker gjerne om Yeshua i stedet for Jesus, de holder gjerne sabbat i stedet for søndag, jødiske høytider i stedet for "kristne", og følger reglene om ikke å spise svinekjøtt osv.  Likevel vil de ikke betegne seg som "loviske", for de holder Toraen "av glede", ikke av tvang, sier de.

Riktignok hevder de at frelsen er av nåde ved tro, og at straffebestemmelsene i Toraen ikke gjelder fordi straffen rammet Yeshua/Messias.  Husk at på samme måte som de fleste sekter og villfarelser, har de rett i så mye av det de hevder, at det er lett å bli revet med og tro at de har rett i alt! De støtter Israel, og det er bra. Og at vi er podet inn i Abrahams ætt (Rom.11) er også riktig. Men ikke bruken av loven!

Paulus var opgitt over Galeterne og Kolosserne som ville blande loven inn i evangeliet til de hedningekristne. Paulus refset til og med Peter for dette, og sa til ham i

Gal.2.14: "Når du som er jøde, ikke lever etter jødisk, men etter hedensk skikk,
hvordan kan du da tvinge hedninger til å leve som jøder?"

Og i Gal.4.10-11 sier han oppgitt:

Dere passer nøye på dager, måneder, høytider og år.
Jeg er redd for at alt mitt strev med dere har vært forgjeves!

Jeg mener at denne læren kommer under betegnelsen "åndelig hor" og "tomt snakk", se nedenfor.
Det er "synkretisme" (blanding av religioner - kristendom og israelittenes religion).  
Det høres veldig fromt ut, men tilfredsstiller kun kjødet.

Kol.2.20- Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden,
hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som
21 «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»?
22 De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå.
Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer.
23 Slikt har riktig nok ord på seg for å være visdom,
både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen.
Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre vårt kjøtt og blod tilfreds.

Eksempler på slike nettsteder i Norge kan være:
YeshuaBlokka
Messiansk Evangeliske (Guds Nye Pakts Kirke)

Til Kristus kom

Noen hevder at man skal forkynne loven for å drive folk til Kristus, og så siterer de Gal.3.24

(1930): Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus,
forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;

(NB11): Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus,
for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen.

(B.GO*): Slik er da loven blitt en vokter til (inntil) Kristus,
for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.

For de hevder at loven skal "tukte" folk til Kristus! For det første var en "tuktemester" det vi i dag vil kalle "barnepasser" eller "dagmamma". Oversettelsen fra 2011 sier "vokter". En som skulle passe barnet til det ble stort nok til å ta vare på seg selv. Så det har ikke noe med å "tukte" eller "skape skyldfølelse" å gjøre. For det andre står det i kapittelet etter at: 

Gal.4.3-7 (NB11) Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, levde vi som slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår. Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

NB11 er klar: "helt fram til Kristus". Så overgangen fra trellekår til barnekår skjedde for 2000 år siden! Tanken om å forkynne loven for å drive folk til Kristus er derfor en misforstått teologi som har gjort at folk skyr kirker og bedehus, og den fordømmelsen det har spredt sitter dypt i folkesjela og hindrer vekkelse!  

1.Kor.5.12a: "Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor?"

De som kjenner litt til psykologi vet at en maktpsykopat benytter skyldfølelse for å styre mennesker. Tanken om å forkynne loven slik at skyldfølelsen driver folk til Kristus, er bare maktpsykopatiske virkemidler! Det er den Hellige Ånd som skal overbevise mennesker om synd (Joh.16.8). Det er ikke vår oppgave å være den Hellige Ånd!

Som Yonggi Cho har sagt: "Flytt talerstolen fra Sinai til Golgata!" 

Jesus tok et oppgjør med loven!

Noen hevder at Jesus aldri tok et oppgjør med loven . Jeg skal bare ta to eksempler:

Mark.2.27: Og Jesus la til: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.

Med all mulig tydelighet viser Jesus at budene er gitt oss for å gi oss gode leveregler, men at de ikke er bindende når de ikke tjener sin hensikt!  Dette gjelder også mange andre bud og regler. De har en hensikt i mange tilfeller, men det kan finnes situasjoner da kjærligheten åpner for andre løsninger - slik som skilsmisse når barn og ektefelle lider under et destruktivt samliv.

Et annet eksempel:

Matt.5.38-39: Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og  tann for tann.' Men jeg sier dere:
Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere.
Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 

Om du leser sammenhengen vil du se at Jesus tar med flere eksempler på ting som står i loven.
Han sikter til loven som sier:

3.Mos.24.19-20 : Når noen skader sin landsmann på kroppen, skal det samme gjøres med ham som han selv har gjort: brudd for brudd, øye for øye, tann for tann. Den samme skade som han volder en annen, skal han selv få.

Det er vel med all tydelighet klart at Jesus opphever denne loven! Det finnes mange andre eksempler også der Jesus refser fariseerne for deres loviskhet, og der Jesus satte lovens bokstav ut av kraft, slik som da de ville stene kvinnen som var grepet i hor.

Luk.11.46: Men Jesus svarte: «Ve dere lovkyndige også!
Dere lesser på folk byrder som ikke er til å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.

Jesus ville løfte byrdene av og sette folk fri fra lovens tyranni! Han sa:

Matt 9, 17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker,
for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt.
Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold." 

Den nye vinen er det nye livet i Ånden. De gamle skinnsekkene var loven som var så stram og lite fleksibel, at det nye livet ville sprenge dem, og føre til død - det nye livet ville renne ut. Loviskhet ødelegger Åndens gjerning! De nye skinnsekkene derimot, er kjærlighetens ånd, den nye drivkraft - den er fleksibel og føyelig, slik at det nye livet kan være dynamisk. Men det "holder vann"!

Åndelig hor!

Paulus forklarer i 

Rom. 7.2-4: "En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.  Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.  Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som har stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. 

"Slik er det også med dere". Den som fortsatt bruker loven, etter å ha tatt imot Jesus, driver åndelig hor! Vi er fri fra loven, døde fra loven, og vi lever for Jesus! Å benytte bud og regler er derfor utroskap, ekteskapsbrudd, åndelig hor.  Og det er ikke bare enkelte bud i loven vi er løst fra, men loven - Toraen - som system!

Tomt snakk

I brevene til Timoteus sier Paulus at loven er nyttig hvis den brukes rett eller "lovlig", men vi leser også:

1.Tim.1.5-9a: Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro. Noen har forvillet seg bort fra dette og har havnet i tomt snakk.  De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier, eller det de uttaler seg så selvsikkert om. Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett,  og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige

Målet vårt er et liv i kjærlighet. De som forviller seg bort fra dette med "tomt snakk", forkynner loven!
Og i Titus gjentar han det på en litt annen måte:

Tit.3.9-10: Men tåpelige stridsspørsmål, ættetavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du vende deg bort fra, for slikt er unyttig og hensiktsløs. En vranglærer skal du tale til rette én gang og to ganger og så vise ham fra deg. (Se også 2.Tim.2.23)

Så kanskje burde jeg slettet hele artikkelen? For jeg har opplevd at folk skriver så provoserende og useriøst at jeg har måttet avvise videre diskusjon. Men jeg lar artikkelen ligge for dere som trenger den til undervisning.

En ny tid

Paulus forteller oss at det finnes en måte å tjene Gud på som er mye bedre enn å leve etter loven, for loven stoler på egen kraft. Det er det nye livet i Ånden, i Guds kraft. Det har en indre drivkraft av kjærlighet som gir - uten tanker om belønning eller egne prestasjoner, og som avstår fra det onde for vår egen samvittighets skyld - ikke på grunn av frykten for at Gud blir sint eller skuffet, eller at vi skal bevise hvor flinke vi er - men fordi vi har et ønske om gjøre Guds vilje ut fra en overbevisning om at det er det beste for oss selv og andre!

Hebr 8, 10: Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels ætt i de dager, sier Herren:
Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter.
Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 

Joh 13, 34: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre.
Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 

Det er denne måten å tenke på som er sakens kjerne. Drives vi av ytre bud i kraft av egen evne til å klare det, eller av en indre drivkraft gitt fra Gud? Hvis den indre drivkraften ikke er på plass - hva gjør vi da? 

  1. Erstatter vi den med ytre bud? (Prøver å løse det på det kjødelige plan i egen kraft)
  2. Eller satser vi på å styrke den indre drivkraften? (Søker etter å leve et liv i Ånden i Guds kraft)

Noen vil si som Ole Brum: "Ja takk, begge deler!" Og kanskje er det slik at så lenge den indre drivkraften ikke er på plass, så lenge de lever etter kjødet, så trengs det noen ytre retningslinjer. Men det må ikke bli den permanente løsningen! Det må kun bli en midlertidig løsning, og så må hovedoppgaven være å få på plass den indre drivkraften, slik at de ytre budene blir overflødige! Fra vår egen kraft til Guds kraft!

Fokus må ikke være å forkynne hva som er synd og hva Gud krever av oss. Fokus må være på at Gud elsker oss, og at vi skal leve ut denne kjærligheten i våre liv. Hør hva Moses selv sier om loven: 

5 Mos 30, 11+14: Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det. 

Til og med Moses visste at lovens sanne hensikt var at menneskenes gjerninger skulle motiveres av en indre drivkraft. Til og med Moses visste at Guds vilje var at menneskene skulle leve etter hjertet! Paulus siterer dette i Rom. 10.6-.

Lovens vei tenker slik: Vi må fokusere på våre synder og ta oss sammen i vår egen kraft så vi ikke gjør feil!

Et liv i Ånden tenker slik: Jeg er rettferdig og feilfri i Kristus, og vil leve i henhold til det - i Hans kraft!

Loven duger ikke!

Rom.8.3-4: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.  Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden.

Hebr 7, 19: Loven førte jo ikke noe til fullendelse.
Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud. 

Loven klarte ikke å forandre menneskenes hjerter. Loven duger ikke, fordi den baserer seg på menneskelig kraft! Dens krav fungerer ikke til å forandre hjertenes holdning! Den fokuserer bare på symptomene - ikke på årsaken! Den bare begrenset skadevirkningene. Derfor er den avløst av noe bedre - et liv i Ånden!

Et liv i Ånden tar utgangspunkt i at vår ånd er født på ny og er en kilde i oss som ikke kan synde:

1.Joh.3.9: Den som er født av Gud, synder ikke. For den sæd Gud har lagt ned i ham, blir i ham;
han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud.

Det er klart at vårt kjød kan synde (1.Joh.1.10), men det nye livet Gud har lagt ned i oss ved at vi ble født på ny (vår ånd), DET kan ikke synde! Derfor er det at vi skal søke helliggjørelse ved å leve et liv i Ånden!

For det loven ikke makter ved å peke på våre feil (egen kraft), det kan Ånden makte ved å peke på at vi er hellige og feilfrie i Kristus! Helliggjørelse er ikke å fokusere på våre feil. Det er å fokusere på Jesus!

Ef.1.4:  I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt,  
så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.

Vår  hellighet baserer seg ikke på våre egne gjerninger eller kraft, men på det Jesus har gjort! Og så vil dette prege oss til å bli lik ham! DET er helliggjørelse!

Debatten snur

Min erfaring er at debatter om dette tema starter med frykten for anarki eller misbruk av friheten hvis vi ikke forkynner loven. Men det ender ofte med at man ser hvor uegnet loven er til å forandre hjertene - selve kilden til syndens opphav. Loven er for svak!  Den mislykkes fordi den bygger på menneskets egen kraft og peker på problemet, men har ingen løsning å tilby!

Loven er som en brannvarsler - den hyler og forteller at det brenner, men kan ikke slukke! Og løsningen er ikke å sette opp flere brannvarslere, men å hindre at det blir brann!

Jesus oppfylte loven!

Og husk! Da fariseerne kom til Jesus med kvinnen i Joh.8 1- sa han at den som var uten synd kunne kaste den første sten - Moseloven befalte at denne kvinnen skulle steines! Da gikk de alle - de eldste først. Den eneste som var uten synd og som derfor kunne ha kastet stein - var Jesus!  Men Jesus oppfylte ikke Moseloven ved å steine kvinnen! Han opphevet Moseloven ved å dø i hennes sted!

Joh.8.11b: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Jesus opphevet loven ved å oppfylle den for oss (Ef.2.14-16). Bør ikke vi også slutte å "kaste steiner"?

Min konklusjon:

Mennesker som lever etter Ånden trenger ikke å fokusere på bud og regler - på "bokstaven". De som elsker Gud og sine medmennesker vil vite hva som er rett og galt., og vil kjenne en trang til å gjøre det gode uten noe ytre formaning.

De som ikke har kommet inn i dette livet må muligens korrigeres ved å peke på hva Gud har sagt i Skriften, men det må ikke være løsningen.  I stedet for å formane med bud og regler må vi oppgløde kjærligheten!

Heb.10.24:
La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

Se også Hjertekristendom 

*B.GO: "Bibelen, Guds Ord", den norske King James studiebibel.
NB11 - den nye bibeloversettelsen fra Bibelselskapet.

Tilbake til oversikten

Først utgitt 19.03.07

Sist redigert 25.01.12