Gjelder loven fortsatt? (Kortversjon)

(For en mer utfyllende versjon, klikk her.)

Jesu ord:

Matt.5.17-18: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene!
Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere:
Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå
– før alt er skjedd.

Joh.19.30: Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.

Loven skulle ikke forgå før alt var skjedd! DA skulle loven forgå! Når Jesus sier "Det er fullbrakt" sier han:
"alt er skjedd!" Jesus hadde oppfylt loven til minste tøddel! Guds krav var oppfylt! Dermed "forgikk" loven.
Og hvorfor kan jeg trekke denne konklusjon? Fordi Paulus sier:

Ef.2.14-15: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter.
Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. (uthevelse gjort av meg)

Jesus tok et oppgjør med loven!

Noen hevder at Jesus aldri tok et oppgjør med loven . Jeg skal bare ta to eksempler:

Mark.2.27: Og Jesus la til: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.

Med all mulig tydelighet viser Jesus at budene er gitt oss for å gi oss gode leveregler, men at de ikke er bindende når de ikke tjener sin hensikt!

Et annet eksempel der Jesus direkte opphever bud i loven:

Matt.5.38-39: Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og  tann for tann.' Men jeg sier dere:
Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere.
Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 

Et liv i Ånden, ikke i kjødet!

Folks første reaksjon på budskapet om at vi er løst fra loven, er ofte: "Kan dere bare lyve og stjele og hore da?" Det røper en grunnleggende mangel på forståelse for saken. Et liv i frihet fra loven er ikke et liv etter kjødet:

Rom.6.15: "Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!"

Gal.5.1: Til frihet har Kristus frigjort oss.
Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.

v.16: Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.

 v.18: Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven.

Det er ikke loven som skal redde oss fra begjæret i vår syndige natur, men et liv i Ånden!  Et liv i Ånden er så preget av kjærlighet til Gud og medmennesker at man drives av en trang til å gjøre Guds vilje! Veien for å komme inn i dette livet er ikke å bli formanet av bud og regler, men å bli oppglødet av kjærligheten!

Å følge loven er å stole på vår egen kraft og evne.
Å leve et liv i Ånden er å være avhengige av Gud!

Vedtaket på apostelmøtet i Jerusalem


Ap.gj.15.28-29: "Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendigste ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!"

Temaet om frihet fra loven kommer opp igjen og igjen i Paulus sine brever, spesielt angående omskjærelse. Galeterbrevet og Kolosserbrevet har frihet fra loven som hovedtama. Og temaet er fortsatt under debatt, det har jeg tydelig fått erfare etter at jeg la ut artikkelen om dette tema i 2007.

Lovens hensikt.

Lovens hensikt i den Nye Pakt er todelt:

1. Den skal vise oss at det ikke er mulig å bli frelst ved å holde loven
2. Den inneholder mye livsvisdom som er verdt å lære av.

Fra slaveri til frihet:

Vi kan si at overgangen fra den Gamle til den Nye Pakt var dette:

I den GamlePakt var det ytre lover som motiverte med straff eller belønning.
I den Nye Pakt har vi et nytt hjerte som er en indre motivasjon, drevet av kjærlighet og takknemlighet!

Da Gud ga loven på Sinai, var det for å hindre synd og forråtnelse. Men ingen ble frelst ved å holde den. 

Gal 2, 21: Jeg forkaster ikke Guds nåde.
For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. 

Gal.4.30: Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes!
For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.

Hva vil det si at vi skal jage ut slavekvinnen og hennes sønn? Les sammenhengen selv, og se at det betyr at loven og lovens ånd (måte å tenke på) må jages ut av forkynnelsen!

Ikke bare frelsen:

De fleste er enige i at vi er løst fra loven i den forstand at den ikke er et krav for å bli frelst. Men noen hevder at den fortsatt gjelder som Guds krav i våre liv, som middel til helliggjørelse. Dermed avfeier de hele debatten med at alle skriftsteder som taler om frihet fra loven kun gjelder frelsen, men at livet som kristen fortsatt må styres av loven. Les følgende bibelvers:

Rom 7, 6: Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss.
Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven. 

Gal.3.25: Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren

Ef.2.15a: har han opphevet loven med dens bud og forskrifter.

Disse skriftstedene sier klart at det gjelder livet som kristen, ikke det å bli frelst.
Hvis loven med sine bud og forskrifter er opphevet - hvordan kan noen da hevde at de fortsatt gjelder?
At vi fortsatt er "under vokteren" - når Paulus så klart sier at vi ikke lenger er under vokteren?

En ny tid

Hebr 8, 10: Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels ætt i de dager, sier Herren:
Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter.
Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 

Joh 13, 34: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre.
Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 

Det er denne måten å tenke på som er sakens kjerne. Drives vi av ytre bud, eller av en indre drivkraft?
Av vår egen kraft eller av Gud? Hvis den indre drivkraften ikke er på plass - hva gjør vi da? 

  1. Erstatter vi den med ytre bud? (Prøver å løse det på det kjødelige plan)
  2. Eller satser vi på å styrke den indre drivkraften? (Satser på at Ånden kan hjelpe oss)

Noen vil si som Ole Brum: "Ja takk, begge deler!" Og kanskje er det slik at så lenge den indre drivkraften ikke er på plass, så lenge de lever etter kjødet, så trengs det noen ytre retningslinjer. Men det må ikke bli den permanente løsningen! Det må kun bli en midlertidig løsning, og så må hovedoppgaven være å få på plass den indre drivkraften, slik at de ytre budene blir overflødige!

Lovens vei tenker slik: Vi må fokusere på våre synder og ta oss sammen så vi ikke gjør feil! (Egen kraft)

Et liv i Ånden tenker slik: Jeg er rettferdig og feilfri i Kristus, og vil leve i henhold til det! (Guds gave)

Loven duger ikke!

Rom.8.3-4: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.  Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden.

Hebr 7, 19: Loven førte jo ikke noe til fullendelse.
Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud. 

Loven klarte ikke å endre menneskenes hjerter. Loven duger ikke! Dens krav fungerer ikke til å forandre hjertenes holdning, fordi den bygger på menneskets egen kraft! Den fokuserer bare på symptomene - ikke på årsaken! Den bare begrenset skadevirkningene. Den er som en brannvarsler - den hyler, men kan ikke slukke brannen!

Derfor er loven avløst av noe bedre - et liv i Ånden - i Guds kraft!

Tilbake til oversikten

Først utgitt (fullversjonen) 19.03.07

Sist redigert 31.12.11