Meningen med livet

Et av de mest grunnleggende spørsmål i livet er dette: "Hva er meningen med livet mitt?" Og selv om ikke alle kan sette ord på det, så viser måten de lever på hva som betyr noe for dem. Meningen med livet for mange mennesker er å nå et mål som de tror vil gjøre dem lykkelige. Alt de gjør for å nå dette målet føles da meningsfylt.

Anerkjennelse og beundring

For noen kan måIet som gir livet mening være å vinne anerkjennelse, enten det nå ert ved å ha en prektig familie, hus, bil, båt, hytte, et yrke hvor man betyr noe, eller å kjempe for en sak og høste ros for sin innsats der. Det kan være kunstnerisk, musikalsk eller gjennom idrett. Det kan være å gjøre veldedighet og selvoppofrelse. I det hele tatt alt en kan finne på å gjøre fot, å få ros, beundring og anerkjennelse.

Under dette kommer også det å dyrke kroppen med moter og alskens skjønnhetspleie, for å bli beundret for sitt utseende. Det er en viss forskjell på å stelle og pynte seg, og det å dyrke dette som en lidenskap For å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det er ikke noe galt i å se bra ut, for kroppen er et tempel for Den Hellige And, og vi skylder å pleie den, men enkelte har det som lidenskap å tiltrekke seg oppmerksomhet og bli beundret for sitt utseende, og det behaget, ikke Gud.

Makt

For andre kan det å ha makt og myndighet være det største mål. De kan ofte gi blaffen i både beundring og anerkjennelse bare de får herske og bestemme over andre. De vil stadig søke å få makt og innflytelse over mer og mer. De riktig store blandt disse dukker opp som politiske eller religiøse lederskikkelser, men blandt oss "vanlige" mennesker merker vi også enkelte som tror de har rett til å bestemme over andre, eller som bruker sin tittel eller posisjon tiI å utøve myndighet der de ikke har noe mere de skulle ha sagt enn andre.

Rikdom

Noen mennesker har som sitt viktigste mål i livet å skaffe seg rikdom. De skal ha hus, bil, båt, dra på eksklusive turer, gå på dyre stedet, og hoteller, og samle seg mest mulig av det som finnes av luksus. Mange eldre gjør dette på en annen måte. De samler i banken, men lever selv i usle forhold.

Hva er så galt med dette? For det første skal vi snart se at det er en arv av Djevelens natur, for alt vi mennesker kan tjene ut over det vi selv trenger til livets opphold har Gud tenkt vi skal gi til andre som har for lite. Å bruke mer på seg selv enn det som er nødvendig er å stjele fra Gud.

Djevelens natur

Vi vet at Slangen, Djevelen var i edens hage før Adam og Eva syndet. Djevelen var allerede falt. Da de falt mottok de Djevelens natur, og denne har fulgt menneskeslekten siden. Derfor skal vi nå se hvordan de livsmål vi nettop så stammer fra Djevelen selv. Derfor kan ingen av disse målsetningene bestemme meningen med livet for oss som tror. Vi skal nå avsløre Djevelens natur for at vi ikke skal ta feil selv.

Stjele ære fra Gud

Den som søker anerkjennelse og beundring til sin egen person, stjeler ære fra Gud. Et tydelig skriftsted om dette har vi i Ap.gj.12.22-23 der Herodes har talt til folket: "Mengden hyllet ham og ropte: "Her taler en gud, ikke et menneske. " Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble oppspist av ormer og døde. " Den som mottar ære, berømmelse og beundring til sin egen person uten å gjøre klart at alt kommer fra Herren, den stjeler Guds ære, og kommer under samme dom som Herodes, han blir forkastet av Gud.

Om Djevelen står det også i Esek.28.17a: "Din skjønnhet gjorde deg hovmodig, og fordi du var så strålende forspilte du din visdom." Vi ser at skjønnhet og stor visdom ble til fall for Djevelen. Dette er hans natur. Det står at han ble hovmodig og forspilte sin visdom. Derfor ble han forkastet av Gud. Slik er det også at mennesker som søker visdom og skjønnhet for å bli beundret eller oppnå fordeler av det er i konflikt med Gud, og står i fare for å bli forkastet av Ham.

Ta Guds makt-posisjon

Den andre siden ved Djevelens natur ser vi i Esek.28.2: "Hovmodig er ditt hjerte når du sier:" Jeg er gud og sitter på et gudesete i havet. " Du er bare et menneske og ikke en gud, likevel føler du deg som en gud." Satan ville opphøye seg selv og overta kommandoen. Den som skal ha kommando over andre skal vite at de er Guds representanter.

Paulus sier i Rom. 13.1b: "Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten er innsatt av Gud. " Tenk da på alle de myndigheter som ikke innser dette og oppfører seg som om Gud ikke finnes, tenk hvilken dom de skal få for sitt hovmod! På samme måte er det med mennesker som utøver makt og myndighet der de ikke har noen rett til det. De gjør det for å tilfredsstille egen trang, og er av Djevelens natur.

Tjene Gud

Mange kristne later til å tro at meningen med dette livet bare er å bli frelst. På en måte er det riktig, men det er ikke det som er livets mening her og nå. Gud har ikke skapt oss bare for å frelse oss, for Gud hadde aldri planlagt syndefallet. For Gud hadde en hensikt med å skape oss uten synden i verden. Og den hensikten han hadde var at vi skulle tjene og lovprise ham, og være mottakere av hans kjærlighet. Og selv om syndefallet kom og gav planen en stygg slagside, så er det Guds hensikt å opprette tilstanden før syndefallet allerede her og nå.

Guds vilje på jorden er den samme som i himmelen, for Jesus lærer oss å be i Matt. 6. 10b: "La din vilje skje på jorden som i himmelen." Guds vilje på jorden og i himmelen er den samme.

Det dobbelte kjærlighetsbud

Men hva ER så meningen med livet. La oss se hva Jesus selv sier i Matt.22.36-39: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv." Meningen med livet er kjærligheten!

Paulus sier i 1.Kor.13.1:" Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til bred fot, de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke hai-, kjærlighet, da gagner det meg intet.''

Gi og få

Hva er det med kjærligheten som gjør livet så meningsfylt? Ja, nå kommer vi til sakens kjerne. Da Gud skapte oss i sitt bilde fikk vi det behovet HAN hadde for å gi og få kjærlighet og omsorg. Vi har behov for noen vi kan gi kjærlighet til, og som kan elske oss tilbake. Vi har behov for å føle oss vedifulle, og også å gi andre følelsen av at de betyr noe for oss. Dersom vi får dekket disse behov vil vi føle at livet har mening.

Som du kanskje skjønner må man minst være to for å oppnå dette. Hva så med de ensomme? Ja, spør et ensomt menneske om det føler at livet har noen mening! Mange ensomme er svært ulykkelige mennesker. Det er ingen som setter pris på dem, det er ingen som behøver dem. De som føler dette havner ofte i usunne miljøer der de søker kontakt. Arbeidsløshet gjør ikke situasjonen bedre. De føler ofte at de en overflødige, unyttige og uønsket. Det kan være foreldre som ikke har overskudd til barna sine. De sender kanskje barna ut, gir dem video og finner på alt mulig for å slippe å bruke tid og oppmerksomhet på dem. Slike barn vil føle seg uønsket, overflødige og verdiløse. Disse avviste barna finner vi igjen på gata, på psykiatriske institusjoner blandt narkomane og kriminelle.

Alle mennesker har behov for å få oppmuntring, ros og gode ord. Vi trenger å få høre med ord fra dem som er glade i oss at: "Jeg eir så glad i deg!", Jeg setter pris på deg!", "Du betyr noe for meg!" eller "Du er verdifull for meg!" Vi trenger å ta oss tid til å være sammen, vise at vi gir vår tid til hverandre, og at vi setter pris på hverandres nærvær.

Gud i dette

Men hvor blir det av Gud av i alt dette? Kunne ikke en ateist ha funnet like mye mening med livet etter dette? Nei, for Gud skapte oss også med et annet behov, nemlig behovet for å ha noe som er større og mektigere enn oss selv å støtte oss til, slik at vi kan føle trygghet. DETTE behovet er det mange søker å dekke ved å søke anekjennelse, makt eller rikdom.

De som ikke skjønner at det er Gud de søker, prøver å dekke denne trangen på en måte. Men ettersom de tar feil av hva det egentlig er de savner, så TROR de at de vil bli tilfredsstilt ved å leve for det mål de har satt seg. Resultatet blir at de aldri vil bli tilfredsstilt, fordi de har tatt feil av målet. Det sørgelige er at de tror dette målet vil dekke deres behov, og dersom de ikke når dette målet vil de kanskje aldri finne ut at de tar feil. Men de som når sine mål kan vitne om hva som skjer: De kjenner bare tomhet. Hva tror du er årsaken til at det er så mange selvmord blandt rike toppstjerner i Hollywood? Jo, da de nådde toppen var tomheten like ille, ja enda verre, fordi de manglet et nytt mål.

Forkynneren forteller i kap.2 at han skaffet seg hus, store hager mange tjenere, drakk vin, skaffet seg masse vakre kvinner, sølv, gull, og som han sier i v.10a: Alt mine øyne begjærte lot jeg dem få." Men så sier han i v.11: Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjordt med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne under solen.''

Selv om gode ord og støtte fra mennesker føles meningsfylt og godt, så kan vi ikke basere vår lykke i livet på mennesker. Andre mennesker kan berike livet vårt, men dersom vi forventer at andre mennesker skal dekke alle våre behov, da bygger vi vår lykke på et meget ustabilt og feil grunnlag. Faren for å bli skuffet er stor, fordi det er slett ikke sikkert at vi alltid har mennesker som kan dekke behovene. Men vi vet at Gud alltid ser våre behov. Selv om mennesker går sin vei og svikter, så er HAN trofast. Selv om andre mennesker ikke sier at de setter pris på oss, så gjør vår himmelske Far det alltid. Jesus er vår bror, og han er alltid ved vår side. Han er slik Plaulus sier i Ron.12.15: "Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter Han bryr seg iallefall ALLTID om oss.

Først når mennesket søker Herren og finner ut at han har skapt oss f ord i HAN har bruk for vår innsats, DA er det virkelig blitt mening med livet. Dette ser vi uttrykt i Ef.2.10: "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.''

Menigheten

Men Gud er liksom så upersonlig. Hvordan skal vi kunne tjene Ham? Jo, det er her menigheten kommer inn i bildet. Jesus sier i Matt.25.40: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg." Når vi får se våre kristne brødre og søstre som Guds barn, da skjønner vi at vi kan tjene Gud ved å gjøre godt mot våre medmennesker. Sett i DETTE perspektiv blir ikke kjærligheten bare noe som gir mening oss mennesker imellom, men det dekker vårt behov for en guddommelig dimensjon. Og gjennom bønn og lovsang kan vi oppnå en direkte kontakt med Herren, hvor vi kan tilbe og motta kraft, tilgivelse og helbredelse fra Ham.

Dermed er ringen sluttet. Det blir enhet som skaper harmoni. Jesus uttrykker denne enheten i Joh.17.21: "Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg." Jesus sier at når verden ser denne enhet vil de komme til tro på ham! Når det kristne fellesskap tilfredsstiller deres behov som tilhører der, da vil det tiltrekke seg mennesker! De som lengter etter en mening med livet sitt vil søke Jesus, fordi han bor i den menigheten der behov dekkes. Ensomme, utstøtte, alkoholikere, nervelidende, narkomane, de oppgitte og alle som ønsker en dypere mening med livet sitt vil søke en slik menighet. Disse vil komme sammen, lære om hverandres behov og hjelpe til å dekke hverandres behov, slik at alle vil føle livet meningsfylt og godt å leve. Gud vil fryde seg og englene vil juble i himmelen, for DETTE er meningen med livet.

Manus fra: ca 1990

Tilbake til oversikten