SYND

Frelse ved loven?

Det jeg nå skal si om synd blir kanskje ikke slik vi ofte får det forkynt. For hva tenker du på når du hører ordet "synd"? De ti bud? dans? alkohol? løgn? Forbinder du ordet synd med å bryte en lov eller regel? Det står jo i 1.Joh.3.4 at: "Den som synder bryter loven, for synd er lovbrudd." Jo da, det er synd å bryte lover og regler. Men det blir ofte fokusert altfor mye på denne siden av betydningen av ordet synd. Så for å skape litt balanse skal jeg her vise dere hva ordet egentlig innebærer, og noen sider ved det som sjelden blir tatt fram, men som er vel så viktige.

Den store faren med å være for ensidig opptatt av å fremstille ordet synd som å bryte lover, er at folk kan tro at kristendom er et spørsmål om ikke å bryte visse lover og regler. En slik tankegang rammes av et skriftsted i Gal.5.4: "Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden." De som tror de skal bli frelst ved å holde seg til lover og regler og unngå å gjøre ditt og datt, er kun religiøse og har ingenting med kristendommen å gjøre. Det er ikke veien å gå om du vil til himmelen. Paulus sier i Rom.3.28: "Men vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger." Han sier også i Rom.10.4:" Kristus er lovens slutt, så hver den som TROR blir RETTFERDIGE for Gud." Jesus sier i Joh.14.6: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten ved meg."

Ordet "synd"

Først skal vi se på hva ordet synd betyr på hebraisk og gresk. På hebraisk brukes ordet "hraddat" som betyr å forfeile et mål, eller å ta feil av veien. På gresk brukes ordet "hamartia" som betyr å feile, det å ikke treffe målet. Vi har et tydelig eksempel på dette i Dommernes bok 20.16: "Når de kastet slyngesteinen, traff de alle sammen på et hår og bommet ikke." For ordet "bommet" brukes her "hamartia". Gud har en hensikt, en vilje, med hver enkelt av oss, og det er å bomme på denne hensikten som er den egentlige betydning av ordet synd.

Videre sier den greske ordboken at det ikke nødvendigvis behøver å være vond vilje bak en gjerning for å kalle den syndig. Det kan være gjort ved en feiltagelse eller på grunn av svakhet, tilfeldighet eller manglende kunnskap. Filosofen Aristoteles forklarer faktisk ordet slik at den som syndet, i hans forståelse av ordet, ikke var tilregnelig fordi handlingen var gjort i uvitenhet om at det var galt (teosofisk). Ordet synd dekker alt som ikke er etter Guds vilje eller hensikt.

Vantro er synd

Nå skal vi gå til bibelen og se hvordan ordet er forklart der. Da vil jeg først dele opp i to hovedtyper synd, nemlig de ufrelstes synd, og de troendes synder.

De ufrelste har i grunnen bare EN synd. De har synd-EN i sitt hjerte. Jesus sier det slik i Joh.16.8-9: "Og når han kommer (han snakker om Den Hellige Ånd), skal han gå i rette med verden og vise den hva som er SYND rett og dom. SYNDEN er at de IKKE TROR på meg." Dersom vi klarer å fortelle de ufrelste dette, da behøver vi ikke overbevise dem om en eneste feil de har begått, de kan leve så prikkfritt de bare vil, men lever de ikke for Jesus Kristus har de forfeilet hovedhensikten med sine liv, og de er syndere i ordets rette forstand. Hvordan de lever i denne tilstanden av vantro har ingen innvirkning på spørsmålet om frelse.

Mange ufrelste tror visst at de gode gjerningene i deres liv veier opp for de feil de gjør. Jeg vil sammenligne dette med å veve et hvitt tøy. Dersom du vever inn en svart tråd, vil ikke denne bli mindre synlig om du vever inn bare hvite etterpå. Hele tøyet må blekes for å fjerne den svarte tråden. Slik er det med våre liv også. Har vi gjort én feil, må hele livet renses for at vi skal kunne få evig liv. Det står om dette i Åp.7.14b: "Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod." Uten Jesus er det intet håp for himmelen. Kun han kan gjøre det.

Unnlatelses-synd

Synd er altså et spørsmål om å forfeile hensikten med livet vårt, og hvis vi ikke gjør det Gud ønsker vi skal gjøre, da er det synd, unnlatelsessynd. I Ef.2.10 står det: "For vi er hans verk, skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem." Gud har allerede planlagt ditt og mitt liv. Han har skapt oss til å gjøre gode gjerninger. DET er hensikten med våre liv. Dersom vi IKKE gjør disse gode gjerningene, er det synd i ordets rette forstand. Har du lest Matt. 25.41-46 der det står om en dom, og sett hva som blir lagt til grunn for dommen? Det er unnlatelsessynder! Jesus nevner ikke et eneste feiltrinn, bare alt det de IKKE gjorde: "dere gav meg IKKE mat - dere gav meg IKKE drikke - dere kledde meg IKKE - dere så IKKE til meg." Jakob sier også rett ut i sitt brev kap.4 v.17: "Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder."

Og når vi kristne en dag skal gjøre regnskap for våre liv for Kristi domstol er det ikke våre feiltrinn og lovbrudd vi skal stilles til regnskap for. Nei, de er tilgitt og glemt. Men vi vil bli stilt til regnskap for hvorvidt vi utførte de gjerninger han hadde skapt oss til å gjøre, slik det står i 1.Kor.3.13: "så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er."

Passivitet er derfor en alvorligere synd enn å mislykkes. Å være en kristen er ikke bare et spørsmål om å sikre seg himmelen i evigheten. Nei, vi skal stå til ansvar for våre liv, om vi levde for oss selv eller for Jesus. Derfor er det meget viktig at enhver troende finner hva som er sin tjeneste i livet, og så går inn for den med iver, og ikke blir passivt benkfyll i møtene.

Feiltrinn

Den andre typen synd hos oss kristne er feiltrinn eller misgjerninger. Det at vi gjør ting som skaper vondt mellom oss og Gud, eller oss og våre medmennesker. Selv om vi ikke ”tjener synden”, så hender det at vi faller og gjør ting vi ikke burde gjort.

Oftest er det denne siden ved synden folk henger seg opp i og forbinder med ordet "synd". Når emnet "synd" diskuteres er det oftest "hva er synd?" som er utgangspunktet, og så diskuteres det om alkohol, dans og kortspill. Jeg vil ikke ta opp diskusjonen om hva som er synd og ikke her. Grensesettingen mellom hva som er tillatt og ikke, og hvorvidt vi er underlagt bud og regler får vi ta opp en annen gang, det vil ta for lang tid å ta med det her. Jeg gjør det også litt bevisst, fordi dette ofte avleder oppmerksomheten fra langt viktigere sider ved syndens problem.

Uriktige tankemønstre

En form for synd som sjelden blir kalt synd, er uriktige tankemønstre. Det er holdninger og ”skakkjørte” følelser, som er oppstått på grunn av feilaktig oppdragelse, usunt miljø eller annen usunn påvirkning. Det kan være bitterhet mot foreldre, hat mot mennesker som har såret oss eller umoralske holdninger. Alle meninger og følelser som ikke er i overens-stemmelse med Guds hensikt er synd. La meg nevne et par eksempler:

En kvinnen tør ikke stole på noen menn, fordi hun har levd med en konemishandler. Hennes skepsis er forståelig, men ikke forenlig med Guds vilje, som er at vi kristne skal stole på hverandre og elske hverandre. Derfor er hennes skepsis synd i hennes liv som hun må bekjenne for Gud og la seg rense fra.

Eller kvinnen som avviser sin mann fordi hun som barn ble utsatt for seksuelt misbruk. Det er forståelig, men ikke etter Guds vilje med kjærligheten mellom mann og kvinne, derfor må hun bekjenne det som synd, og la Herren rense det bort.

Manus fra 1999:

Tilbake til oversikten