Den Gylne Cirkel

Asger Lorentsen brøt ut av Shan-bevegelsen i 1994 og startet Den Gylne Cirkel i Danmark. Han er utdannet innen religion og historie, og har spesialisert seg på bøkene til Alice Bailey. Den Gylne Cirkel hører med i gruppen "Teosofi" og "New Age".

Noen mener at dette er det mest forføreriske som fins innen New Age, fordi det er så lett å tro at det er helt akseptabelt "kristent". Det er en upersonliggjøring av Kristus, han blir en upersonlig "kraft" eller "impuls". Dette er teosofiens syn på Kristus som en "kraft" som har inkarnert seg i flere mennesker opp gjennom historien, og hvor Jesus av mange regnes som den største. Andre kan være Buddha og Muhammed.

Merk at frelsen i denne artikkelen ikke er å få tilgivelse for våre synder, men å utvikle oss i likhet med Kristus. Som kristne kan vi si at dette ligner på "helliggjørelse" - men vi blir ikke frelst gjennom helliggjørelse! Helliggjørelse er et resultat av frelsen - ikke omvendt - som her. Det sies klart at målt er at Teosofien skal smeltes sammen med kristendommen. Det er jo en umulighet!

Følgende artikkel er et eksempel på deres New Age-språk. Merk hvor mye det snakkes om Kristus, kjærlighet og helliggjørelse. Men det snakkes mest om Kristus - Jesus var bare en av mange Kristuser. Og det snakkes om sjelens renselse gjennom reinkarnasjon, ikke gjennom Jesu blod. 

NB! 
En artikkel/flyveblad fra 1999 oversatt (i sin helhet) fra Dansk til Norsk av meg, på eget ansvar.
Dersom teksten virker tung, er det fordi jeg minst mulig ville endre på originalens språkdrakt.

Bak de større religioner og religiøse filosofier finnes utstrømninger av lys fra de høyere verdener. Disse utstrømningene består av bestemte vibrasjoner og abstrakte tankemønstre, som skaper nye utviklingsbaner på Jorden og nye veier til Gud, hver tilpasset en bestemt epoke og/eller en bestemt gruppe av menneskeheten. Blant disse utstrømninger eller impulser er Kristusimpulsen særlig omfattende, dels fordi den ikke bare angår en del av menneskeheten, men skaper virkninger i hele menneskehetens bevissthet, dels fordi den dekker to av de 2000 års syklus'er, som skapes av utviklingens rytmer, dels fordi den ikke bare påvirker menneskeheten men hele vår planet, og endelig fordi dens kilde er ekstra-planetær, d.v.s. at den er frigitt fra et høyere bevissthetsområde i vårt solsystems logos.

Kristendommen bygger på Den første Kristusimpuls, som ble innledet ved golgatadramaet. Ved korsfestelsens indre begivenhet lot Den Kosmiske Kristus (dvs. Kristus for hele solsystemet som representerer Sol Logos' kjærlighetsaspekt) en del av sitt vesen inkarnere i Jorden som en solåndsgjennomstrømning, som vendte Jordens utvikling til en begynnende oppadgående kurve og styrket innstrømningen av Gud som iboende Kjærlighet. Denne inkarnasjon av noe av Den Kosmiske Kristus'vesen skapte samtidig en ny utviklingsvei for mennesket. Den vei, som ble innledet for 2000 år siden, er korsfestelsens vei til selvoppofrende kjærlighet. Under påvirkning av denne innstrømming styrkes individualiteten i mennesket og lar seg i inkarnasjon etter inkarnasjon korsfeste i stoffets begrensninger i en dypere forbundethet med Jorden, hvoretter personlighets-kjernen gradvis bløtgjøres og smeltes ved bundethetens og isolasjonens indre smerte for til sist å kunne bøye seg for Gud som universell kjærlighet. Derved forløses mennesket til å kunne elske sin neste som seg selv, og det gjenoppstår som den solåndsgjennomstrømmet gral. Fiskens Tidsalder har især vært preget av den første del av denne vei. Volfram von Eschenbachs Parzifal fortelling viser også den andre del av veien, slik som den allerede er gått av de få.

Den nye Kristusimpulsen frigir innstrømningen til den andre del av veien, idet den inneholder oppstandelsens veldige kraft. Oppstandelsen er inneholdt i den første kristusimpuls som en mulighet, som kun kunne virkeliggjøres av de få, fordi utviklingen på Jorden som helhet ennå ikke var inne til, at den kunne frigis som en åndelig virkelighet for de mange. Fra 1987 har Den Kosmiske Kristus latt et nytt aspekt av sitt vesen inkarnere i Jorden. Dette aspekt er en veldig innstrømning av solild, som kan oppleves som en gylden oppstandelseskraft, som går inn i Jorden og løfter Jorden og menneskeheten mot Sollogos - Fader-Moder-Gud i vårt solsystem - etterhvert som den får forvandlet Jorden. Gjennom solåndsgjennomstrømningens vibrasjon vil Jorden frigjøres fra å være en utviklingsplanet i friksjonen mellom Lys og mørke. Den nye inntreden av Solånden manifesteres gjennom Kristus, som slik smelter ennå sterkere sammen med Den Kosmiske Kristus. Og gjennom denne sammensmeltning trer Kristus inn i menneskeheten som Den Oppstandne Kristus, den gyldne sol i Jorden, som forløser oss av vår fengsling i personlighetenes begrensede verden.

Med Den Nye Kristusinnstrømningen begynner den dypere forløsningen av dem, som er gått korsfestelsens vei og har latt hjerter og sinn bløtgjøre så mye, at det er i ferd med å oppstå et ønske om å slippe personlighetenes kamp. I dette ønske finnes lengselen etter å få del i det livgivende vann, som skaper Det Nye Liv i mennesket, Kristuslivet. Det Nye Liv er det forløste liv, hvor hjertet er åpnet for Gud som tilgivende Kjærlighet, hvor Sjelen lar det indre hjerte gråte for de medvesener, som lider, hvor selviske ønsker er brent opp i smeltedigelens ild, hvor tankesinnet er åpent for Guds universelle tanker, hvor solåndslyset vibrerer i de indre legemer, og hvor viljen legger seg inn under Guds Vilje i ønsket om, at personligheten kan utfylle sin plass i Guds store skaperverk.

Nå er Kristus vendt tilbake som den strålende solkonge, som oppreiser en lidende planet ved sin blotte tilstedeværelse i Jorden. Ved å inkarnere Sollogos' gyldne oppstandelses-innstrømning i Jorden blir han, ett med Jordens ånd og gjennomtrenger gradvis Jorden med sitt vesen, slik at alle mennesker, som skal bli på denne planet, over en 2000 års periode vil helliggjøres og komme i samklang med ham. I den nåværende fase av Den nye Kristusimpulsen kommer han ikke til syne blant menneskene som en enkelt person. Han kommer til stede som solilden, som det forløsende lys, som det omsorgsfulle lys, som det livgivende lys og som det helliggjørende lys. Disse forskjellige frekvenser av oppstandelseskraften lar han flyte gjennom sine mestre i Det Store Hvite Brorskap, gjennom engleriket, gjennom de kvinnelige avatarer, som skal nedtransformere den sterke kraft til en mer følsom, livgivende og omsluttende kjærlighet, og gjennom et nettverk av tusener og atter tusener av mennesker. Dette gylne nettverk av hjertets verdenstjenere består av de mennesker, som gjennom de siste årtusener er blitt så bløtgjorte i deres indre, at deres dypere hjerteblar er forbundet med Kristus' store offer, hvorved de i deres indre tar del i menneskehetens og Jordens lidelser og blir i stand til å formidle forskjellige vibrasjoner i den nye innstrømning.

Dette nettverket er under skapelse som forbindelsesleddet mellom Den Nye Kristusimpulsen og menneskeheten. Dets oppgave er bl.a. å bli det mottakende ledd av ansiktsløse lysformidlere i menneskeheten, som åpner seg som en gral og lar deres indre legemer anvendes av kristusinnstrømningen. Gjennom denne gruppe bygges det inn et finmasket nettverk av gyllent lys i den kollektive bevissthet, som gjør det lettere for menneskene å føle Guds Kjærlighet og å tenke universelle tanker. Dette nettverket er hjertets verdenstjener-gruppe. Kristusvibrasjonen i dette nettverket vil med tiden vokse til en bølge av gyllent lys, som flyter inn i de lukkede verdener og bringer Kristus til de mennesker, som søker Gud, men som ennå ikke selv formår å kontakte den kristusvibrasjonen, som gir det første håp, og som deretter blir ledestjernen på den enkeltes vei til Livgiveren.

I det drama, som Jesus gjennomlevde på få dager, er menneskeheten som rike betraktet nå i ferd med å gå inn i perioden fra langfredag til pinse. De fleste mennesker, som skal følge med inn i oppstandelsen på denne planeten, er ennå merket av korsfestelsens bundethet og gjennomgår langfredagens smertende lutring eller påskelørdagens forventning. De, som i deres indre allerede nå er åpne for Det Nye Liv, er i ferd med å merke, at oppstandelsens mektige kraft blir stadig mer virksom i vår Jord, at Kristus er kommet nærmere, og at deres hjerteflamme får ny næring av den gyldne bølge, det er i ferd med å trenge inn i menneskeriket. Denne oppløftende kjærlighetskraft forbinder hjerter og sinn med Kristusånden og gir oss en indre tilknytning til den store åndelige skare av fødselshjelpere, som bistår Kristus med å forløse Jorden.

Gjennom oppstandelseskraftens inngang i menneskeriket forberedes den nye helligånds-innstrømning, den nye pinsebegivenhet, hvor Kristus står som den sanne vannbærer, som vitaliserer vårt indre, så alle våre legemer løftes i vibrasjon, så mørket i oss gir slipp eller forvandles innenfra, og så vi dagsbevisst opplever vår samhørighet med alt liv på Jorden og hjertets følsomhet med alle våre medskapninger. Denne innstrømning kommer som et ledd i dramaet på Jorden, når personlighetenes verden er så rystet, at millioner av hjerter er vekket for Gud, og når oppstandelseskraften har skapt en levende flamme i en vis gruppe av hjertets verdenstjenere. For den enkelte kommer den, når han/hun har gjennomlevd sin del av dette dramaet.

Uansett hvor hver enkelt av oss er mellom korsfestelsen og pinsen, vil vi samtidig være delagtige i de kollektive bølger av indre lidelser, som søker å vekke oss - eller vekke oss dypere - for Den Nye Kristusimpulsen. Alle, som velger Lysets vei, vil over de neste 2000 år ta del i kristus-mysteriets andre del, som nå er gitt fritt som en kollektiv erfaring for menneskeriket. Hvor Kristusimpulsens første del bragte menneskene inn i korsfestelsens mysterium, bringer Kristusimpulsens andre del menneskene gjennom oppstandelsens og helliggjørelsens mysterium. Jesus la gjennom sin oppstandelse og helligåndens utgytelse en spire og et håp for framtiden, men først nå er en større del av menneskeheten modnet til, at dette håp kan fullbyrdes.

Først med den nye solåndsgjennomstrømning er oppstandelseslyset i ferd med å være så sterkt på Jorden, at det kan gi teologien og teosofien en innsikt innenfra i den dypere lære om Guds forløsningsplan. Først nå kan kristendommens dogmer gis liv med en åndelig virkelighet og forstås i deres dybder ut fra den innsikt, at veien til Faderen går gjennom Kristus, idet Sollogos gjennom Kristus har innlagt sitt vibrerende lys hele veien gjennom korsfestelsens, oppstandelsens og helliggjørelsens vei - dvs gjennom personlighetens indre smerter, smelting, overgivelse, oppstandelse til Det Nye Liv og helliggjørelse til samhørighet med alt liv på planeten, idet personligheten blir et åpent kar, som gjennomstrømmes av Kristi vesen og derved utfyller sin plass i Guds store skaperverk. Først nå er tiden inne, hvor teosofien kan gis liv av denne Jords åndskraft og av Guds Kjærlighet og derved forstå Kristi sanne plass i Jordens og den enkeltes evolusjon. Først nå er Kristi nærvær i ferd med å bli så intenst, at den mentale vei kan forløses og smelte sammen med det blødende hjertes vei til Guds Hjerte. Først når hjertets flamme fødes av den universelle selvoppofrende solåndsvibrasjon, oppnås forståelsen av sjellysets sanne kvalitet.

Først fra nå av vil budskapet om oppstandelsen og om Helligåndens utgytelse følges opp av så veldig en bølge av Kristusånd og så intenst et nærvær av Kristus som den universelle forløser og forener, at menneskeriket som helhet kan forsones med Gud, gjennomtrenges av Guds Kjærlighet og åpnes for Guds Rikes virkeliggørelse på den fysiske jord. Denne bølge, dette nærvær, er Kristi Gjenkomst. Denne bølge, dette nærvær, bringer Det Universelle Hjerte inn i menneskeheten og skaper Det Nye Liv, som blir den nye kristendom: kristuslivets religion (gjenforening med Gud), skapelsen av Jordens broder-søsterskap under Kristusåndens nedsenkning i menneskenes verden, livsuttrykkenes forening med Livet selv i selvoppofrende kjærlighet.

I englenes rike er det stor glede over, at Jordens lidelse er i ferd med å være forbi: oppstandelseskraften er født i Jorden og baner veien for Kristi fylde og kjærlighet, en stor del av menneskene er er i ferd med å vende seg mot Gud, mørkets dager er talte, og det nye evangelie er i ferd med å kunne sendes ut i sin egen vibrasjon av glede og universelle bevissthet.

Det nye glade budskap, det nye evangeliet, er budskapet om, at atskillelsen er i ferd med å ta slutt, for Kristi Gjenkomst er begynt som en ny innstrømning av Guds Kjærlighet, som vekker våre hjerter, at Gud tar sine barn tilbake, når vi vender hjerterne mot kristuslivets indre kilder, at vi skal gå fra korsfestelsen til oppstandelsen, for Solåndens opstandelsesild vibrerer nå gjennom Jorden, at Guddommens moderaspekt nå bygger bro til menneskene som lys, liv, følsomhet og ømhet, som vil skape samhørighet med alt liv, etter hvert som vi gir våre evner og ufullkommenheter til Gud, og at Kristus vil la sin medfølende kjærlighet blø gjennom våre hjerter, så vi kan bli ett med ham. For Jorden skal gjenfødes ved menneskenes samhørighet med og kjærlighet til de store vesener, som har ofret seg, for at vi kunne gå gjennom modning og lutring i motsetningenes ild og vende tilbake med den selvoppofrende kjærlighets glød i våre hjerter og sinn.

Det nye evangeliet er også budskapet om at Kristus er kommet så nær, at han er lettere å nå overalt på Jorden og fra alle livsforståelser enn noensinne før. Bønner og påkallelser fra ydmyke hjerter gjør ham mer nærværende i vår verden enn noensinne før som den indre kilde til tro, håp og kjærlighet. Han ønsker å være så tett til sine barn, som vi innbyr ham til, mens Jorden går gjennom trengslenes tid. I særlig grad ønsker han, at vi skal samles i grupper og kalle på ham som den gylne sol i Jorden og i vårt hjerte, og at vi i grupper skal åpne oss for ham som Guds forvandlende Lys og Kjærlighet. Ved et slikt ansiktsløst gruppearbeid kan vi som representanter for menneskeheten løftes mot Gud og samarbeide med engleriket om å vekke menneskeriket til å åpne seg for Guds hellige ånd.

Tilbake til oversikten

Først lagt ut: Ca. 2000

Sist oppdatert 16.12.12