Synd, hva er det?
Enkelte ord har blitt tillagt en annen betydning enn det opprinnelige. Ingen i Norge heter "Vidkun" lenger, på grunn av en viss person fra krigens dager - det navnet forbindes med "landssviker". Men navnet er både vakkert og har en god mening "vid kunnskap". På samme måte er ordet "synd" blitt ødelagt, slik at det assosieres med straff og fordømmelse. Kristen forkynnelse og lovisk tankegang har sørget for det. Er det mulig å ta tilbake den rette betydning av ordet? SyndBibelens ord for "synd" betyr i sin grunnform:Å
bomme på målet, å gå feil vei,
ta feil av
hensikten.
Dommerne
20.16: I hele denne
hæren var
det sju hundre utvalgte menn som var venstrehendte. Når de
kastet
stein med slynge, kunne de treffe et hårstrå; ingen
bommet.
Det står egentlig at "ingen syndet". Her brukes samme ord som for "synd" som i Bibelen ellers. Hvis en mann stopper ved E6 på Lundamo, på vei sørover, og spør: "Er dette veien til Bodø?" Da vil jeg svare: "Nei, da har du nok kjørt feil - det er i motsatt retning!" Og han vil kanskje svare: "Takk for svaret, da sparte du meg for å kjøre feil enda lenger!" Mulig han er litt ergerlig over at han bruker en time ekstra og 5 liter mer bensin fordi han kjørte feil ut av Trondheim, men likevel er han glad han ikke kjørte lenger før han oppdaget at han var "på syndens vei"! Jesus tok all skyld og straffNår Gud gjør oss oppmerksom på synd i våre liv, så er det ikke for å fordømme oss eller straffe oss, for Jesus har tatt all skyld og straff. Men det er fordi han vil oss det beste og vil spare oss for de negative følgene det fører med seg å leve i synd.Jes.53.5:
Men
han
ble såret for våre overtredelser og knust
for våre misgjerninger.
Straffen
lå på ham for at vi skulle ha
fred, ved hans sår har vi fått legedom.
Rom.8.1-2: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. I det Gamle Testamente måtte folk ofre og ta straff for sine synder. Det var i et forsøk på å skremme folk til å leve etter loven. Men det nyttet ikke - folk klarte ikke å leve rett likevel: Rom.8.3-4:
Det som var
umulig for
loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av
kjøtt og
blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som
syndoffer, i
samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og
holdt
dom over synden i oss.
4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. Forsoning2.Kor.5.19: For det var Gud som i
Kristus forsonte
verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres
misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
Å forsone seg med noe betyr at skylden og straffen anses som "ferdig sonet". Når en person har blitt straffet og sittet i fengsel, kan ingen dømme ham for denne handlingen mer. Kol.2.14:
Gjeldsbrevet mot
oss slettet
han, det som var skrevet med lovbud;
han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Gud tenker ikke straff eller fordømmelse i forbindelse med våre feil og synder - det gjorde han seg ferdig med da Jesus døde for oss på korset! Gud er ikke sinna lenger! AnsvarMen selv om Gud ikke tenker skyld og straff, fritar han oss ikke fra følgene og ansvaret for ting vi gjør. Den mannen som hadde kjørt 3 mil feil, måtte nok pent kjøre de tre milene tilbake for å rette opp sin "synd".På samme måte fritar ikke Gud oss for å erfare følgene av feil og synder vi gjør. Om noen har sex utenfor ekteskap og det blir født et barn, så tar ikke Gud livet av det barnet! Begge må ta ansvar resten av livet og gifte seg eller betale barnebidrag. Likevel er de fullkomment tilgitt av Gud! Ansvar er ikke det samme som straff. Det er et spørsmål om årsak og virkning. Hvis jeg løper og stanger hodet i veggen, så er ikke smerten jeg kjenner straff fra Gud - det er bare en naturlig følge av min egen dumhet! Hvordan skal vi mennesker ellers lære av det vi gjør i livet, hvis vi ikke skulle erfare konsekvenser? Mange er sinte på Gud fordi han ikke fjerner konsekvensene av ting vi gjør. Men Gud har gitt menneskene en fri vilje, og et ansvar til å ta følgene av de valgene vi gjør. Han blander seg ikke inn i den saken! Dessverre hindrer han heller ikke at "uskyldige" rammes av dumhet og urettferdighet. Derfor blir det så mye urettferdighet i verden. Krig og sult som rammer uskyldige - fordi vi rammes av hverandres feil! Ansvaret for dette hviler på oss mennesker - vi kan ikke gi Gud ansvaret for menneskenes feilaktige valg! Gud vil oss vel!Når Gud påpeker at vi lever i synd, eller på feil måte - så er det ikke for å fordømme oss eller straffe oss:Salme
103.10: Han
gjør
ikke med oss etter våre synder,
og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. Nei, når Gud påpeker synd i våre liv, så er det fordi han så inderlig ønsker at vi skal ha det godt! Fordi han vil spare oss fra følgene av våre dumheter! Tør vi stole på at han vet bedre enn oss hva som er best for oss og de vi lever sammen med? Rom.13.10:
Kjærligheten
gjør ikke noe ondt mot nesten.
Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. En ny holdning?Hvis vi virkelig forstår at Gud er en god Far som vil oss det beste, og at han vet hva som er det beste for oss, kan vi kanskje be som David:Salme
139.23-24: Ransak meg,
Gud, og kjenn
mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine
tanker!
Se
om jeg følger avguders vei, og led meg
på evighetens vei!
Kanskje vi kan få en ny forståelse til ordet "synd" og en ny innsikt i Guds kjærlighet, slik at vi kan be: "Gud, vis meg min synd!" Rett og slett fordi vi ønsker vår kjærlige Fars hjelp til å leve et godt liv!? OpprørMen menneskene er ofte som trassige, opprørske barn. De vil ikke høre! De vil gjøre som de selv vil! Og det får de lov til! Men ikke gi Gud skylda for følgene!Ordspr.19.3(78):
Mannens
dumhet fører ham til fall,
men i sitt hjerte er han bitter på Herren. Bibelen skiller også mellom synd som begås i svakhet eller vanvare, og synder menneskene begår selv om de vet at det er synd. Bare Gud kan dømme hjertet og vite hvor den grensen går, men hvis et menneske med vitende og vilje lever i synd, og fortsetter med det - da er det ingen tilgivelse å få: Heb.10.26-27:
Synder
vi med vitende og vilje etter at vi
har lært sannheten å kjenne,
da finnes det ikke lenger noe offer for synder. Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot. Det betyr ikke at det ikke er noe håp. Hvis de vender om og bekjenner og angrer, finnes det håp. Men ikke så lenge de holder fast på sitt opprør og fortsetter å synde! Men som sagt er det bare Gud som vet hvor grensen går mellom menneskelig svakhet og opprør som ikke bryr seg om Guds formaning. KonklusjonSå hva er synd? Synd er å leve utenfor Guds gode hensikt med våre liv. I praksis betyr det først og fremst at vi innser at vi er skapt for å leve i fellesskap med Ham, tro på Ham, og søke hans vilje for våre liv:Joh.16.8-9:
Og når han
kommer,
skal han gå i rette med verden
og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9 Synden er at de ikke tror på meg. Guds hensikt med å skape menneskene var at han ønsket å ha noen å dele sitt skaperverk med, og som skulle forvalte det på vegne av Ham. Derfor er den største synd å ikke tro på Gud og frelsen i Jesus. Deretter kommer spørsmålet om å leve slik at livet blir best mulig for oss selv og våre medmennesker: Luk.10.27:
Han svarte: « Du skal
elske Herren din Gud av hele ditt hjerte
og av hele din sjel
og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28: Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Gal.5.14: For hele loven blir
oppfylt i dette ene budet:
Du skal elske din neste som deg selv. Sagt på en enkel måte er dette hele definisjonen av ordet "synd". Se også artikkelen: Meningen med livet: Først lagt ut 22.10.11 Sist redigert: 04.10.12 |