Teosofien:Teosofien bygger i stor grad på gnostisismen, se egen artikkel. Dette gjelder synet på Kristus som en ånd som benyttet Jesu kropp, men ikke var delaktig i hans menneskelige erfaringer av bl.a. smerte. Kristus led altså ikke på korset ifg. gnostikerne, men Jesus led (kanskje?). De hevder også ofte at mennesket er gud, og at Gud er en mer eller mindre udefinerbar og upersonlig kraft, nærmest ikke-eksisterende. Teos betyr Gud, sophia betyr visdom. Teosofi betyr derfor "visdom om Gud". De mener at alle religioner dypest sett handler om det samme. Teosofisk Samfunn ble stiftet i New York av Helena Blavatsky i 1875. Hun bodde bl.a. en periode i Tibet. T. har ikke mange "rene" tilhengere (ca 100 i Norge i 99). De fleste som hevder teosofiske tanker finnes innen ulike retninger av New Age. Nå (2003) holder teosofenes hovedkvarter til i Adya i India. Det er derfor ikke til å undres at mye av deres tankegods er hentet fra hinduismen, men reinkarnasjonslæren er noe annerledes, se min undervisning om reinkarnasjon. Læren om "Det Hvite Broderskap", et hierarki av mestere som har latt seg føde inn i verden i ulike skikkelser, slik som Buddha, Zarathustra, Muhammed og Jesus, er sentral. Jesus var bare en av disse reinkarnasjonene på jorden. En gutt ved navn Krishnamurti ble utpekt som den nye verdensfrelser (Messias, Lord Maytreya), men i 1927 frasa han seg sin frelserstatus og skapte sjokk i bevegelsen. Blavatsky hadde også laget bølger ved ulike lurerier. Skandalene svekket bevegelsen. "Ingen religion er større enn sannheten" sier de, og det er opp til hvert menneske å finne sin egen sannhet. De mener dermed å kunne favne alle mennesker i alle religioner. Men en bulleteng i 1980 ville advare mot kultdyrkelse, av f.eks. Alice Bailey. Mange avdelinger med sterke ledere skilte derfor lag med bevegelsen, slik som Shan-bevegelsen i Danmark. Rudolf Steiner var generalsekretær i bevegelsen i Tyskland, men brøt forbindelsen i 1913 på grunn av Khrisnamurti-saken. Men han utviklet sin tro videre, se egen artikkel om antroposofien. Teosofien er i sin grunntanke altomfattende, og det er ikke til å unngå at de ulike retningene hevder ulike og til dels motstridende syn. Det er vanskelig å finne felles grunntanker, men jeg tar sjansen på å gjengi noen: "Det absolutte" manifesterer seg gjennom Logos eller Gud, og kosmos går i sykler av Manvantara, som er eksistens, og Pralaya, som er latent ikke-eksistens. Kosmos "ånder" mellom disse to som reinkarnasjonene, ikke som skapelse og undergang, men som en pustende organisme. Kosmos er inndelt i syvheter i flere plan eller tidsepoker. Sol-logos er hvert solsystems kraftkilde, som er som en dråpe i havet av det totale Logos. Ånd og materie er ulike vibrasjoner av samme stoff. Det fysiske har den laveste frekvens. "Monade" er tanken om at det Guddommelige finnes i alle stoff, helt ned til atomet, og kanskje enda lengre. 7-tallet går igjen i de fleste teorier, de fleste fenomener har 7 nivåer. Mennesket er et gudevesen som midlertidig har "glemt" sin opprinnelse, dvs. Monaden er gjemt. Mennesker har 7 legemlige plan: Det Fysiske plan, som er det dødelige legemet, det fysiske stoffet som kroppen består av. Det Eteriske plan hører til det fysiske, men har med helse å gjøre. Ved døden forlater det kroppen, men har samme utseende som denne, f.eks. spøkelser. Dette eterlegemet danner menneskets aura og går ca 20cm utenfor kroppen. Auraen har 7 chakras, se nedenfor. Det Astrale plan er følelsenes hjemsted. Dette er en verden befolket av ådevesener, bl.a. etter at mennesker dør. Mennesker med grove følelser som hat og egoisme befinnes seg på det lavere astrale plan, mens det høyere plan har med finere følelser å gjøre. Menneskene kan ikke nå dette planet bevisst, men kan erindre glimt av det i drømmer. Det Mentale planet er er tankenes verden. Dette beskrives av og til som himmelen, den ytterste grense for personligheten. Kausalplanet er over det mentale, og er en slags idéverden der kun noen få har bevissthet. Sjelen, kausallegemet, hører til her. Over disse ligger Kristusbevissthet og Logosplanet. Chakraene er syv bestanddeler i et menneske som følger regnbuens farger. Nederst er fargen rød, og det åndelige kronechakraet er fiolett. Ulike framstillinger gir ulike nyanser, her fra Hatha-yoga og astrologi.
I tillegg finnes et sekundært Miltchakra som er viktig for opptak av livsenergi (prana) som kommer fra solen. Chakraene må være balansert for å la energi passere i hele kroppen, den såkalte kundalinikraften. Enkelte meditasjonstyper går spesielt ut på å balansere chakraene (Hatha-yoga). Vurdering Mange av teosofiens forklaringer på menneskets sammensetning av legemer og chakraer er grunnlaget for forståelsen av alternative behandlingsmetoder. Her er det mye nyttig å hente, men også ting som ikke kan forenes med kristen tro (eks. kundalinieffektens erkjennelse av guddommelighet). Men de kristnes inndeling i ånd, sjel og legeme kan også diskuteres på samme måte: Har de kristne et tredelt menneskesyn? Er vi en del av Gud eller er kroppen og sjelen syndig (se gnostisismen)? Problemet: Det er vel først og fremt den gnostiske grunntanken i synet på Jesus, Gud og mennesket som gjør teosofien uforenlig med kristendommen. Men reinkarnasjonens tro på at mennesket skal kunne "frelse" seg selv gjennom egenutvikling til kosmisk eller guddommelig bevissthet gjennom flere liv ,er heller ikke forenlig med kristendommens lære om frelse ved tro av nåde uten gjerninger. Personlig mener jeg det er en avsporing å diskutere chakras, reinkarnasjon eller om menneskene er guder. Det som er viktig er å forklare at Jesus døde for våre synder, slik at vi er befridd fra karmalovens forbannelse (hvis det da finnes noe slikt), at vi får del i Jesu fullkommenhet ved tro, og tilgivelse ved nåde. Dette er "kubben som får stabelen til å ramle sammen" fordi alle de andre teoriene mister sin hensikt når dette går opp for dem. Først utgitt i 1999 Endret: 31.08.07 |