Kognitiv terapi!

Obs! Dette er "restene" av en artikkel kalt "Ut av offerrollen", som er erstattet med "Forsoning"

Innen psykiatrien og psykoterapien blir det stadig mer fokus på "kognitiv terapi". Det bygger på den teori at enhver følelse har sin rot i en erfaring, holdning, tanke eller tankemønster. Man snakker ikke om fortiden og omstendighetene bare for å forstå og bearbeide sorg over det som skjedde, men for å avdekke roten til tankemønstre som har brent seg fast i våre sinn. Og så ligger løsningene i å "omprogrammere" slike negative tankemønstre til mer tjenlige måter å tenke på.

Ingen klarer å forandre følelser som kommer. Det å fokusere på følelser i seg selv, er derfor nyttesløst. Løsningen, eller nøkkelen, er å fokusere på de tanker og holdninger som ligger bak følelsene. Hvis man klarer å forandre dem, vil følelsene også forandre seg! Dette er veien til frihet!

Nå må jeg erkjenne at dette ikke alltid er så lett. Det kan være vanskelig å finne hvilke ubevisste tanker som ligger bak f.eks. en angstlidelse. Og skadene i sjelen kan være så dype at man aldri helt klarer å bli kvitt disse negative reaksjonene. Men da kan det være mer snakk om å lære seg å leve med dem.

For selv om man lykkes i å sette ord på de skadelige tankemønstrene, kan det ta tid. Noen ganger er det som å slå på en bryter. For hvis det handler om en feil holdning eller en løgnaktig forestilling, kan det gå fort. Men gjelder det sår i sjelen fra barndom og oppvekst, kan det ta år.

Jeg er ikke psykolog eller psykoterapaut. Men jeg vil likevel dele noen punkter som jeg tror kan være til nytte for mange, fordi jeg har erfart det både i mitt eget liv, og hos mennesker jeg har hatt i sjelesorg.

Velkommen etter:

Kristendommen har egentlig visst dette i 2000 år:

2.Kor.10.3- For vel går vi fram på menneskelig vis, men vi kjemper ikke med menneskelige midler. 4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 6 Og når dere har nådd fram til full lydighet, står vi klar til å straffe enhver ulydighet.

Det handler om å stoppe negative tankemønstere og tenke på en ny måte. Vi kaller det:

Kognitiv terapi.

Den kognitive terapien har mye positivt å lære oss om å ta tanker til fange og tenke annerledes, for å få seier over negative følelser. For som sagt, en følelse er et resultat av et tankemønster.

Forsvarsmekanismer:
Negative erfaringer gjør lett at vi frykter gjentakelser. Så for å spare oss fra å bli skuffet og såret, tenker vi heller at alle synes dårlig om oss, at vi sikkert kommer til å mislykkes igjen, at vi er håpløse tapere som ikke kan forvente noe godt.

Tankemønstrene kan være forståelige, og til en viss grad kan det være litt sannhet i dem. Vi har våre begrensninger, og ikke alle liker oss. Men da er det viktig å finne ut hva som er sannhet og hva som er "fantasi".

Finn dine begrensninger, og forhold deg til dem, uten å forvente mer enn du har evner og energi til. Bare innse at en av syv du møter ikke vil like deg - det opplever alle! Bare innse at du må ta sjansen på å bli avvist eller mislykkes igjen, for hvis du ikke prøver, vil du heller aldri oppleve at du lykkes! Og om du innser din egen utrustning og begrensning, er sannsynligheten mye større for at du lykkes neste gang!

Ta for eksempel en gutt som har vokst opp med en urimelig streng far. Når han blir voksen vil han alltid ha en frykt for å mislykkes, for å gjøre feil, for å få kjeft, og han forventer i alle fall ikke å få ros. Det er fordi han tror at alle er som hans far. Han har blitt offer for en måte å tenke på: "ingen synes det jeg gjør er bra nok!"

Det er godt mulig at denne holdningen var en nyttig forsvarsmekanisme mot farens hardhet. Han beskyttet seg mot skuffelser ved å ikke forvente noe positivt, og han var forberedt hvis han fikk kjeft .

Men det er slett ikke sikkert at alle tenker som faren. Og det kan godt være at denne mannen gjør en god jobb. Han trenger ikke å fortsette med å være et offer for farens hardhet. Han kan bryte disse negative forventningene og erstatte dem med sanne tanker om at han kan lykkes og er verd å få ros!

Og denne holdningen eller forventningen om noe negativt fra andre, kan bli oppfattet av andre slik at de ikke våger å gi ham ros, og dermed forsterker han sin egen negavive tankefelle.

Det han må gjøre, er å plassere disse tankene på faren, og stille med åpen forventning til andre mennesker. Han må forstå at denne måten å tenke på var nyttig og nødvendig i sin barndom, men nå er ikke faren der, og disse tankemønstrene er både usanne, unødvendige og negative.

Og selv om en av ti kan reagere som faren, så må han lære seg å tenke at dette er unntakene, og ikke regelen. For om en av 100 reagerer som faren, vil han sannsynligvis tenke: "Var det ikke det jeg tenkte!" Det er som han leter etter beviser for å forsvare sin negative måte å tenke på. Dette er tankefeller som må brytes! For han trenger ikke å leve resten av livet som et offer for farens hardhet. Han kan bryte disse tankemønstrene ved å forvente at folk IKKE er som faren, og ved å fokusere mer på de gangene han lykkes enn de gangene han følte at han gjorde en feil.

Spådomskunster:
En annen vanlig tankefelle er at vi gjør oss opp tanker om hvordean ting vil gå, hva folk tenker om oss, og at ting aldri blir bedre.

Saken er at det vi ikke har fått bekreftet med klare ord, det vet vi ingen ting om! Vi skal ikke spå om hvordan ting vil gå eller hvordan folk tenker. Vi skal bare vente til vi får ting bekreftet - eller avkreftet! Det å "beskylde" folk for å tenke negativt om oss, viser seg ofte å være feil, og det kan stå i veien for gode relasjoner!

Som nevt ovenfor, har slike forutinntatte holdninger ofte en forståelig grunn i noe man har opplevd. Men man kan ikke overføre alt man har opplevd på nye situasjoner. Ofte er slike tanker bare en frykt for å møte noe negativt. Og la oss si at frykten blir berettiget i 1 av 100 tilfeller. Er det da rettferdig at man skal ødelegge de 99 positive opplevelsene ved å ha en forutinntatt negativ holdning? Er det ikke bedre å tenke positivt til det motsatte er bevist? Og så betrakte det negative som unntak i stedet for regelen?!

For du vet faktisk ikke hvordan folk tenker og reagerer før de gir åpent uttrykk for det! Alt annet er tankefeller i ditt eget sinn! Ikke gjør deg selv til et offer for tanker og meninger du TROR andre har. Da er du et offer for dine egne negative forventninger! Du kan bryte ut av denne offerrollen ved å ha positive forventninger til at folk vil like deg!

Det vanligste problemet med å bryte ut av dette, er at folk har en overdreven tro på sin evne til å tolke kroppsspråk og små detaljer i måten andre oppfører seg på. Hvis de ser et tomt blikk eller føler seg oversett, eller at ord faller på en litt ugunstig måte, tenker de straks at dette skyldes en negativ holdning til dem fra den andre. Men dette er ofte feil. Ofte skyldes det at den andre tenker på noe helt annet eller har en dårlig dag. Slike feilaktige tolkninger kan være en måte de prøver å finne forsvar for sine negative tankemønstre på. Man må bestemme seg for ikke å trekke noen konklusjoner før ting uttrykkes klart og utvetydig.

Opp-ned-logikk:
Hvis man er redd for å fly, kan man tenke at "da må det være farlig å fly!" Følelser av ulyst og frykt er oftest bare en reaksjon på at noe er ukjent, eller at man har hengt seg opp i en skrekkhistorie. Statistikken viser at det skjer mange flere dødsfall ved bilkjøringå enn ved å reise med fly. Da er det klart at det er tankene det er noe feil med når man da er mer redd for å fly enn for å kjøre bil!

Det samme kan gjelde selvfølelsen. Vi føler oss mindreverdig, og tenker at da synes sikkert de andre også at jeg er mindre verd. Men det er bare en opp ned måte å tenke på, kanskje et forsvar mot å bli skuffet?

Nei, følelser forteller oss ikke noe annet enn hva og hvordan vi tenker. Og hvis vi tenker feil, blir følelsene tilsvarende uegnet til å fortelle oss hva som er sant. For følelser skapes av tanken, ikke omvendt!

Urettferdig sammenligning:
Du vil alltid finne noen som er flinkere enn deg, penere, sterkere, mer utadvendt, har bedre sangstemme osv. Men det er sikkert mange som stiller "bak" deg i køen også på mange områder! Så hvorfor sammenligne seg i det hele tatt? Det vil alltid føre til at noen føler seg ille til mote!

Aksepter deg selv og vit at Gud har skapt deg med akkurat de egenskapene og evnene du trenger for å utføre det han ønsker du skal gjøre. Gud vil aldri forvente at du gjør ting du ikke er i stand til! Hvem er du som skal kritisere Gud for å ha skapt deg slik? Han elsker deg uansett slik som du er!

Et godt selvbilde bygger ikke på å sammenligne seg med andre, men på at du vet at du yter det du kan ut fra dine egne forutsetninger. Det er urettferdig å sammenligne seg med andre som har helt andre forutsetninger. Så sammenlign deg bare med deg selv og dine egne forutsetninger.

Du trenger ikke å fortsette som et offer for urettferdig sammenligning, for da er du egentlig bare et offer for din feilaktige måte å tenke på! For du sammenligner deg med andre, og ikke med deg selv! Så bryt ut av følelsen av mindreverd ved å heller vurdere det du gjør ut fra dine egne forutsetninger.

Burdismen:
"Jeg burde ikke ha gjort den feilen!" tenker vi kanskje etter å ha utført en oppgave. Så tenker vi ikke på at det meste vi gjorde faktisk var bra! Vi henger oss opp i en liten detalj. Resultatet blir at vi våger ikke gjøre det vi KAN heller, av frykt for å feile. Sannheten er at vi har høstet en erfaring som gjør at vi har større sannsynlighet for å gjøre det bedre i neste omgang!

Og så har vi alle "burde" som skyldes at vi tar ansvar for ting vi ikke strekker til med, eller ikke har utrustning til. Det vil alltid finnes flere behov enn det vi klarer å dekke.

Lovisk kristendom er den verste "burdismen" som finnes! Som en predikant sa: "Den verste religionen jeg vet om, er burdismen"!

Legg fra deg dårlig samvittighet for det du ikke stekker til med! Gjør det du kan, og gled deg over det! Fokuser på det du faktisk gjør, i stedet for det du ikke rekker. Stress kommer ikke av det vi gjør, men av å tenke på det vi ikke rekker. Og det kan være sant at vi ikke rekker over alt, men vi trykker oss bare ned og yter mindre ved å gå med stress og dårlig samvittighet. Vi må være realistiske!

Så bryt ut av burdisme, dårlig samvittighet og stress ved å tenke på det du faktisk gjør og lykkes med, og tenk at det du ikke rekker over blir heller ikke gjort ved at du går med negative følelser!

Feilplassering av skyld og ansvar:
En annen tankefelle er å plassere skyld og ansvar på feil sted. Det startet i Edens Hage da Adam skyldte på Eva og Gud, og Eva skyldte på slangen! Men det hjelper ikke å fraskriver seg ansvaret for egne feil ved å skylde på andre. Da klarer man aldri å lære av sine feil! Og selv om vi føler at andre har skyld i at vi gjorde det vi gjorde, så har vi likevel ansvaret for å ta følgene av det vi gjorde! (Se egen artikkel om å Ta ansvar for eget liv)

Den andre siden er at vi kan ta på oss skylda for ting vi ikke hadde full kontroll med selv. Typisk er at foreldre tenker at det må være noe galt med dem hvis barna ikke yter det man forventet. Eller hvis et barn blir manipulert til å stjele, lyve eller bli med på seksuelle handlinger. Da vil de naturlig nok slite med skyldfølelse fordi de faktisk gjorde dette. Men da må de forstå at det er den som manipulerte som er den skyldige, for barna er for små til å ta et slikt ansvar.

Men selv om man på denne måten kan bli kvitt skyldfølelsen, behøver man ikke leve resten av livet med følelsen av å være et offer! Da må man hjelpes til å tilgi og ta ansvar for sitt eget liv for å kvitte seg med de negative tankemønstrene som fulgte med slike opplevelser.

For problemet med disse negative skyldtankene er at det som regel finnes en snev av sannhet i dem. Da må vi sortere dette og erkjenne det som hører oss til, og la andre ta ansvaret for det de har gjort! Så må vi også tilgi oss selv, og ta ansvaret for å bryte ut av de negative tankemønstrene som har satt seg fast, slik som å synes synd på oss selv eller tro at vi er mindre verdt fordi andre behandlet en på den måten.

Omstendigheter:
Men det kan også være at du føler deg fanget i uheldige omstendigheter. Det kan være sykdom, dårlig økonomi, vanskelige familieforhold, mistrivsel på jobben osv.

Det er fullt forståelig at man blir lei seg og får både sorg og depresjon av slike omstendigheter. Se egne artikler om sorg over tap og depresjon på grunn av omstendigheter man føler seg fanget i.

Men her er det også tankefeller som gjør at vi føler oss som et offer. Tankefeller som er vanskelig å bryte fordi årsakene er så virkelige og umulige å gjøre noe med. Les artikkelen om forsoning.

En måte å be på

Jeg skal gi deg et eksempler på en bønn du kan be hvis du for eksempel har angst, og har opplevd overgrep eller annen utrygghet da du var barn:

"Angst, jeg takker deg for at du var nyttig for meg da jeg var liten, slik at jeg klarte å unngå ubehagelige situasjoner ved å trekke meg unna. Men nå er det ingen fare for at slike situasjoner oppstår igjen, så angst - jeg trenger deg ikke lenger. En gang var du nyttig, men nå er du et problem for meg. Så jeg ber deg i Jesu navn å slippe taket i mitt sinn og forsvinne ut av mitt liv! Jeg ønsker ikke lenger at du skal varsle meg med slike følelser, for nå er det unyttig og plagsomt!"

Slik kan du lage deg bønner også for andre tankemønstere du har pådratt deg som er blitt negative hinder for ditt liv. Dette er den praktiske bruken av 2.Kor.10.3 om å ta tankene til fange.

Du kan også lese artikkelen Forsoning, om hvordan du kan leve med omstendigheter du ikke endre.

Boka "Tenk deg glad" anbefales for de som vil jobbe med dette som selvhjelp.

Først lagt ut: 04.04.12 under tittelen: "Ta tankene til fange"

Sist redigert: 27.05.13

Tilbake til oversikten